Vandreutstilling med politisk kunst åpnet i Lillesand

Vandreutstillingen «Hvem eier morgendagen» åpnet i et godt besøkt Meta Hansens hus i Lillesand fredag. Etter hvert skal utstillingen innom både Flekkefjord, Grimstad, Lista og Kristiansand.

Kritikk mot krigføring, undertrykkelse, urettferdighet og brudd på menneskerettigheter var en viktig tematikk for mange kunstnere på 60- og 70-tallet. I vandreutstillingen er det hovedsakelig politisk kunst fra denne perioden som vises frem, med verk fra både Tangen-samlingen og Kunstsilos egen samling.

– Det er en epoke i historien som vi vokste opp med som studenter i Bergen, så det er gøy å se at disse kunstnerne kommer frem i lyset igjen. Det politiske aspektet er utrolig interessant, sier Ole Johan Storaker, som var en av cirka 120 fremmøtte under åpningen i Meta Hansens hus i Lillesand.

Storaker husker spesielt Per Kleiva og Willibald Storn fra 60- og 70-tallet. Begge er representert i utstillingen.

– Det var en veldig politisk tid, hvor kunsten spilte en stor rolle, også for oss som var studenter, sier han.

Aud Karin Raa synes det er positivt at Kunstsilo tar med seg verk på vandring, til blant annet Lillesand.

– Det er litt stas. Jeg er fra Bergen, og gleder meg veldig til jeg får besøk og kan ta dem med til Kunstsilo, sier hun

Mange kamper

Nevnte Willibald Storn var på slutten av 1960-tallet en av initiativtakerne til kunstnergruppen GRAS, et Oslo-basert kunstnerkollektiv som regnes som det mest innflytelsesrike kunstnerfellesskapet fra denne perioden.

– De jobbet politisk, og brukte kunsten som våpen. Det var en spesiell tid på syttitallet, med store politiske kamper som mange i samfunnet følte at det var viktig å kjempe, forteller Kunstsilo-kurator Hanne Cecilie Gulstad.

– Mye av tematikken de kjempet for er saker som i stor grad har vunnet frem. Som likestilling og samers rettigheter. Kunstnerne var med og banet vei med kunsten sin og engasjementet sitt i de sakene. Og så er det uunngåelig å trekke linjer til oss selv, og situasjonen i verden i dag, sier hun.

Kan kunstnere i dag ha like mye innflytelse som disse hadde?

– Det var en annen tid, og de var mer aktivister. De hang plakater ulovlig i byrom på nattlige utflukter, og hadde en felles pott med penger, slik at hvis noen fikk bot så brukte de av den potten. Slik er ikke kunstnere i dag. Kanskje den beste sammenligninger er de som driver med graffiti. Det jobbes ikke med det politiske engasjementet på samme måte. Men disse kunstnerne har fortsatt med kampen i sine egne verk. Victor Lind har laget nye verk som er kritisk til vår egen samtid, og Willibald Storn laget et verk i fjor hvor han tok for seg hendelsen med George Floyd. Så de slutter aldri med engasjementet. Det fortsetter inn i kunsten og institusjonene, men ikke med aktivismen de hadde på 70 tallet, sier kuratoren.

Mye følelser 

Gulstad trekker frem Andreas Lian fra Kristiansand som en kunstner som jobber med lignende tematikk i dag. Lian jobber med grafikk og skulpturer, og er representert i utstillingen med et portrett som er skapt i tre.

– Portrettet er av en person jeg møtte da jeg jobbet i psykiatrien i Kristiansand. Jeg møtte mange ulike mennesker i ulike situasjoner, som jeg fikk mye medfølelse for – mennesker som ikke hadde fått utdelt de aller beste kortene. Etterpå har jeg hatt et ønske om å løfte opp de menneskene som ikke kommer frem i lyset. De som ofte kalles samfunnets tapere, de som ikke får det helt til. Jeg har kjent på det samme selv, og det tror jeg mange andre også har, sier Lian, som er beæret over å være en del av vandreutstillingen.

– Det å være her setter i gang mye følelser for meg. Mange av kunstnerne som er representert har vært til inspirasjon for meg, sier Lian.

I tillegg til Storn, Kleiva, Lind og Lian er også følende kunstnere representert i utstillingen: Anders Kjær, Anna-Eva Bergman, Arne Malmedal, Bjørn Melbye Gulliksen, Chrix Dahl, Dea Trier Mørch, Egil Kjell Røed, Eva Marie Lange, Guttorm Guttormsgaard, Hanne Borchgrevink, John Andreas Savio, Kjartan Slettemark, Kjell Arne Nupen, Ludvig Eikaas, Marianne Heske, Morten Krohg og Sidsel Westbø.

Utvalget av verk vil tilpasses hvert enkelt visningssted. «Hvem eier morgendagen» skal også vises for nærmere 3000 skolelever gjennom Den kulturelle skolesekken de nærmeste månedene.