Det startet med dette bildet.
Nicolai Tangen var i begynnelsen av 30-åra. Han jobbet med finans i London, og hadde opparbeidet seg midler til å begynne å dyrke sin interesse for kunst.
Fra norsk til nordisk
Tangen er engasjert i mange ting. Men mer enn noe annet er han opptatt av å lære. Det gjelder også hans interesse for kunst.
– Jeg begynte å lese meg opp på norsk modernisme. Jeg gikk på utstillinger, snakket med kunstinteresserte og kunsteksperter, og det utviklet seg fort. Interessen ble bare sterkere og sterkere jo mer jeg utforsket Jeg ble tryggere på min egen smak, og turte å eksperimentere. Jeg var ikke så opptatt av hva som var «riktig», men av hva jeg likte og hva som føltes rett for meg, forteller han.
Og med økt interesse, kom økt innsikt. Etter å ha hatt fokus på Norge i starten, begynte Tangen å se sammenhengen mellom de nordiske kunstnerne. Hvordan de ble påvirket av andre, og hvordan de påvirket hverandre.
Dermed utvidet han horisontene, og siktet seg inn på Norden.
Da var det naturlig å starte i Danmark, hvor kunstnerne var mer kontinentale enn her hjemme.
– Jeg ble veldig fascinert av COBRA-bevegelsens avvisning av den harde geometriske kunsten til fordel for det mer primitive. Og etter hvert også surrealismens rare verden av underbevissthet og drømmer, sier han.
En av de mest markante COBRA-kunstnerne er danske Asger Jorn.
Kunsthistoriker Ellef Prestsæter har forsket på Jorn, og slår fast at han er sentral i Tangen-samlingen.
– Utvalget av Jorn i samlingen er både kvalitativt og kvantitativt oppsiktsvekkende. Da jeg lagde utstillingen i Valencia var Tangen-samlingen den eneste, foruten Museum Jorn, som var representert i alle utstillingens avdelinger. Med utgangspunkt i Tangen-samlingen kan man fortelle en sammenhengende fortelling om Jorns kunstnerskap, fra de første forsøkene på 1930-tallet til utpå 1960-tallet, sier han.
Mangler sidestykke
Deretter gikk veien videre til Sverige, hvor den moderne kunsten startet tidligere og var mer sofistikert enn den norske. I Tangen-samlingen finner vi flere av nestorene i svensk kunst, som Sigrid Hjertén, Otto G. Carlsund og GAN (Gösta Adrian-Nilsson).
Til slutt ble fokuset rettet mot den finske kunsten, som Tangen i utgangspunktet visste lite om. I dag er han svært stolt over det finske utvalget.
– Jeg var så heldig å møte kunsthistorikeren Timo Valjakka, som introduserte meg for den finske geometriske kunsten. Wow! De startet sent, men godt. Og de er fortsatt gode, sier han.
Tangen-verk fra hele Norden ble vist frem på utstillingen På armlängds avstånd ved Artipelag museum i Stockholm i 2023. Bo Nilsson er kurator og kunstnerisk sjef ved Artipelag, og sier dette:
– Den norske samlingen er selvsagt toneangivende når det gjelder antall kunstverk, men både den svenske, finske og danske samlingen har en representasjon som mangler sidestykke i museumssamlinger i Norden. Kristiansand er heldige som får vise frem verdens fremste samling av nordisk kunst i Kunstsilo.
Blant betydelige norske kunstnere som er bredt representert i samlingen, finner vi Anna-Eva Bergman, Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann og Aase Texmon Rygh.
Museumskvalitet
Tangen-samlingen forsøker ikke å gi en fullstendig oversikt over den nordiske modernismen, men er en subjektiv tolking av denne perioden. Den inneholder verk fra alle de viktigste kunstretninger og -ismer fra denne tiden, med det er også hull.
– Det er befriende å kunne ekskludere verk eller kunstnerskap jeg mener ikke holder mål eller rett og slett ikke lar meg begeistre av, sier Tangen, som forteller at det er den konkrete kunsten som står hans hjerte nærmest.
– Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor, men jeg liker det universelle abstrakte språket. Det forteller deg ikke hva du ser på, eller er ment å forstå, men utfordrer deg i stedet til å tenke og føle, forteller han.
Alle verk som kjøpes inn til samlingen skal holde museumskvalitet. Dette har Tangen oppnådd ved å knytte til seg noen av de beste kunsthistorikerne i Norden som sine rådgivere, som Steinar Gjessing, Timo Valjakka og Bosse Nilsson.
Sammen har de gjennom årene funnet frem verk fra flere sterke kunstnere som nærmest var glemt, for eksempel danske Rita Kernn-Larsen, som var en tidlig foregangsfigur innen surrealismen.
Og Tangen begynte tidlig å legge vekt på innkjøp av kvinnelige kunstnere.
– Vi har vært opptatt av å identifisere dyktige kvinnelige kunstnere og kjøpe inn viktige verk av dem. Dette er selvsagt først og fremst fordi de lager bra kunst, men også fordi vi aktivt har ønsket å bedre kjønnsbalansen i samlingen. Det er ikke til å komme fra at modernismen til dels var et prosjekt for mannlige kunstnere, og det er derfor viktig å trekke fram de kvinnene som fortjener å bli anerkjent, sier Tangen.
En helt spesiell gave
I 2015 var samlingen blitt så betydningsfull at Tangen ikke lenger syntes den hørte hjemme i privat eie.
– Kunst er til for å ses og oppleves, og jeg følte at dette var for viktige kunsthistoriske verk til at jeg kunne fortsette å eie dem. Derfor landet jeg på avgjørelsen om å gi samlingen til hjembyen min. Jeg håper med dette at Kristiansand blir et bedre og enda mer spennende sted å bo og vokse opp i, sier Tangen.
AKO Kunststiftelse ble etablert i 2016, for å eie Tangen-samlingen og fortsette å kjøpe inn kunst.
Samlingen var allerede da stor og betydningsfull, og siden er den nesten firedoblet.
I dag består den av over 5500 malerier, grafiske arbeider, skulpturer, fotografier, videoverk, tegninger og tekstiler.
Inn i Kunstsilo
I 2020 ble Tangen ansatt som direktør for Norges Bank Investment Management, mer kjent som Oljefondet.
Han fikk imidlertid lov til å fortsette med å gjøre innkjøp til samlingen, og har vært involvert i alle innkjøp som er foretatt.
Nå begynner et helt nytt kapittel.
Kunstsilo står ferdig, midt i det levende kulturkvartalet ved sjøen i Kristiansand sentrum. Her vil Tangen-samlingen bli selve kjernen i et stort og bredt utvalg av kunst og opplevelser.
Hanne Cecilie Gulstad er kurator ved Kunstsilo, og sier at samlingen vil åpne mange muligheter for museet.
– Tangen-samlingen rommer historier om modige menn og kvinner som brøt med billedkunstens normer. Den viser kunstnere som søkte sammen og dannet et fellesskap - en felles front for å ytre seg eller utvikle noe nytt, sier hun.
– Den forteller også om de som studerte sammen i utlandets største metropoler, og som fortsatte kontakten da de kom tilbake til sine hjemland. Den forteller om de som bodde i storbyen og elsket dens puls, men også om de som opplevde ensomhet i mengden og søkte seg innover i sitt eget sinn. Den forteller om de som fant sine favorittmotiver i det nordiske landskapet, hvor tiden sto stille og naturen sto uberørt, og om de som søkte et universelt språk som var tilgjengelig for alle. Den rommer også de som uttrykte sin homoseksuelle legning i en tid hvor dette var tabu og forbudt. Det som er spennende er å kunne løfte frem disse historiene og se hvordan vi reagerer på dem i dag. Står de i kontrast til vår egen tid, eller kan de på en ny måte si noe om samfunnet i dag?
Gulstad tror at alle som besøker Kunstsilo vil finne noe i Tangen-samlingen som taler til dem.
– Samlingen er såpass rik og aktuell sett i forhold til vår tid, at det er mulig å løfte frem ulike aspekter som kan fremkalle gjenkjennelse, anerkjennelse, fascinasjon og undring. Det at samlingen også skiller seg ut i en skandinavisk kontekst, vil gjøre den attraktiv for et større publikum. Også utover vår egen by og region.