01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Det ser både ensomt og litt skummelt ut der oppe – femti meter over bakken. Men kranføreren trives. Han har oversikt over det meste på Kunstsilo-området.
Turen opp tar fem minutter. Og ifølge Anders Byberg er det en relativt hyggelig ferd.
– Jeg har ryggbøyle på når jeg klatrer opp. Den står fast på stigen jeg klatrer opp i, og beskytter slik at man ikke kan falle bakover. Så jeg er trygg. Og nå er jeg blitt så vant til turen at det ikke gjør meg noe å se ned. Jeg tenker ikke over det lenger, sier Byberg, som også driver med forskaling og diverse annet arbeid på byggeplassen. I tillegg er han verneombud.
Som kranfører er man en servicearbeider for de på bakken. Man hjelper med alle nødvendige løft av forskalinger, armering, containere, stilas og tunge verktøy. Kommunikasjonen går via walkietalkie og telefon. I tillegg er det et kamera på bommen, slik at man kan zoome seg inn på alt man gjør.
– Det er en variert arbeidsdag. Noen ganger er det fullt kjør hele dagen, og man har ikke tid til å gå ned og spise. Da må man bare ta lunsjen i krana.
– Hva med toalettet?
– Skal du på toalettet, så bør du helst gå ned. Det er i hvert fall det beste.
– Hender det at du ikke går ned når du skal på do?
– Altså, vi har jo noen nødløsninger. Flasker og slikt. Men vi trenger vel ikke snakke så mye om det…
Bommen er 60 meter lang, og kranas løftekapasitet er opptil seks tonn. Derfor er det stor fokus på sikkerhet, både i krana og på bakken. Det må være folk med erfaring begge steder, og kommunikasjonen må være god.
Men det vi lurer mest på er naturligvis hvordan omgivelsene ser ut fra førerhuset i kranen 50 meter over bakken.
– Utsikten er fantastisk, konstaterer Byberg.
– Jeg ser Kvadraturen, Fiskebrygga, naturen og båtene som går ut og inn. Alt. Jeg får betalt for utsikten andre må betale store penger for, humrer han.
– Hvordan er det når vinden tar tak?
– Det er jo alltid litt bevegelse i krana, men hvis det blåser mye så kjenner jeg det godt. Da blir krana dårlig til å holde på svingene. Og hvis vinden kommer opp i 20 meter i sekundet, må man stoppe krana. Når det er mindre vind er det en løpende vurdering. Da kommer det an på hvilke oppgaver som skal utføres. Man må alltid vurdere om det er trygt, så det blir en del stopp iblant.
I tillegg til et par faste kranførere er det noen som opererer den ved behov. Men ikke alle på byggeplassen ville tatt turen opp i krana.
– Jeg har respekt for høyder. Jeg liker ikke å stå i en lift, for eksempel. Men jeg føler meg trygg i krana. De som har satt den opp er fagfolk, og jeg har tillit til at de har gjort jobben sin, sier Kruse Smith-arbeideren.
For øyeblikket jobbes det med å lage en ny bærestruktur for siloen. Deretter begynner rivingen innendørs. For de fleste arbeiderne på byggeplassen er Kunstsilo et spesielt prosjekt. Ikke bare fordi det er et mye omtalt bygg, men fordi de må forholde seg til en eksisterende silo.
– Uforutsette ting kan skje når man jobber med et gammelt bygg. Man må ta hensyn til det som er her, gjøre tilpasninger og være litt mer kreativ. Men jeg liker utfordringer, så det er perfekt, sier Byberg.
