2025 blir et helt spesielt år i Kunstsilo.
Det står hele 14 utstillinger på programmet.
Lokale landskapsbilder, sterke digitale opplevelser, lyd og lys og moderne nordisk kunst fra øverste hylle - målet er å tilby noe for alle.
Allerede i oktober nådde Kunstsilo sitt mål om å ta imot 150.000 gjester i 2024.
I 2025 vil de besøkende få oppleve et bredt spekter av utstillinger og installasjoner.
– Jeg håper og tror at vi vil treffe mange ulike typer forventninger til Kunstsilo, sier programansvarlig Karl Olav Segrov Mortensen.
Åpner med foto
Programmet tar utgangspunkt i museets kunstneriske profil, som består av fire punkter: nordisk kunsthistorie, kunst og kultur på Agder, aktuell kunst i verden og perspektivmangfold.
Den første nye utstillingen i 2025 kommer i andre etasje og består av fotografier av den kjente norske fotografen Mette Tronvoll. Hun er godt representert i Tangen-samlingen, og vil hovedsakelig vise nye bilder fra Hidra utenfor Flekkefjord.
– Tronvoll kommer med en helt ny produksjon, og har fortalt at hun har gjort noe nytt med måten hun jobber på. Det blir spennende å se hva det innebærer, sier Mortensen.
Han tror det å utforske steder i regionen gjennom ny kunst, appellerer til mange.
– Når man tar utgangspunkt i noe som er veldig lokalt, så har det ofte bred appell. Tronvoll har også jobbet internasjonalt i veldig mange år, så det blir interessant å se om dette prosjektet vil ta veien ut av Norge på et eller annet tidspunkt, sier han.
Samfunnsengasjert
En måned senere åpner Else Hagens utstilling «Mellom mennesker» i samme etasje. Hagen er en sentral kvinnelig modernist som ble født i Eydehavn i Arendal kommune i 1914. Hun er blant annet kjent for store og spektakulære utsmykningsarbeider, ikke minst verket «Samfund» i Stortingets trappehall.
– Hagen har en stund gått under radaren for mange, men hun var en fremtredende og samfunnsengasjert kunstner i Norge i etterkrigstiden. Hun opererte midt i den moderne kunstsfæren, samtidig som hun også var husmor. Det var en tematikk hun også brukte i verkene sine, og denne utstillingen kobler modernismen til samtidens familie- og samfunnsliv, forteller Mortensen.
Danske Cobra-kunstnere
Utstillinger med større kunsthistorisk vinkling vil ta sted i museets tredje etasje. Fra april og gjennom sommeren vies disse rommene til det danske kunstnerparet Carl-Henning Pedersen og Else Alfelt. De var begge sentrale i Cobra-bevegelsen, og paret har en så sterk posisjon i Danmark at det i 1976 ble åpnet Carl-Henning Pedersen og Else Alfelts Museum i Herning i Midtjylland. Dette museet rommer i dag over 6000 verk av de to kunstnerne.
Utstillingen skal ut på europaturné og får sin premiere i Kunstsilo.
– Her legges det vekt på de lekne, kreative og åndelige sidene av mennesket, som motsats til en konfliktorientert samtid, forteller Mortensen.
Draumkvedet av Torvald Moseid
En publikumsfavoritt hentes frem fra Kunstsilos samlinger. Draumkvedet er det siste av Torvald Moseids hovedverk, ferdigstilt 7 år før hans død. Det 54 meter brede broderiverket skildrer det kjente norske visjonsdiktet, som er en fortelling om livet etter døden.
Verket vil stå i Kunstsilos 4. etasje og være i dialog med de andre verkene der, blant annet Marianne Heskes Gjerdeløa, som også kjennetegnes som et ikonisk norsk kunstverk.
Lokal natur og jubileum
Tid for grafikk i Kunstsilo! Myren Grafikk er et kunstnerstyrt verksted i Kristiansand, hvor Kjell Nupen var en av grunnleggerne i 1975. Deres 50-årsjubileum i 2025 markeres med mange aktiviteter på ulike steder i et bredt lokalt samarbeid. I tillegg blir det en stor og flott utstilling i museets andre etasje.
– Dette blir en historisk utstilling som forteller om hvordan kunstnere i Norden har jobbet med grafikk opp gjennom årene. Vi skal prøve å forklare de ulike teknikkene og hva slags materialer man bruker, samt fortelle noen av historiene til en del av kunstnerne som har gått i bresjen for grafikk som kunstform, forteller Mortensen.
Samtidig åpner en utstilling med landskap fra Sørlandet, som vil vise hvordan ulike kunstnere har formidlet det vakre landskapet i vår region. Dette er kunst fra Christianssands billedgalleri og Sørlandssamlingen, og du vil få oppleve både kjente og mindre kjente verk.
Sterke opplevelser i S-Lab
Hvis du er en av de som har blitt bergtatt av den digitale fremvisningen av Reidar Aulies verk Tivoli i utstillingsrommet S-Lab, kan du vente deg flere sterke opplevelser i 2025. I mars blir det et møte mellom videokunst, klassisk musikk og digital teknologi i utstillingen Over Seas. Dette er en fortsettelse av prosjektet Nordic Art Symphony, som begynte med en konsert i Kilden i 2023. Vi får oppleve videoverk av Elina Brotherus til musikk kuratert av Eivind Aadland og spilt inn av Kristiansand Symfoniorkester.
I juni settes det opp en produksjon i S-Lab som er knyttet til utstillingen som viser landskap fra Sørlandet. Den tar utgangspunkt i verket Linadalen fra Mandal av kunstneren Amaldus Nielsen – kjent for sine fantastiske landskapsmalerier.
– Verket er et skogsmotiv fra utenfor Mandal, som vi har i vår samling. Det er et kjempefint verk i seg selv, og veldig annerledes enn Tivoli. Det jobbes med den digitale produksjonen i disse dager, og jeg er veldig spent på hvordan den blir, sier Mortensen.
Sigur Rós -stjerne i fjerde etasje
Litt ekstra spennende for musikkinteresserte er det at Sigur Rós-vokalist Jón Þór Birgisson, også kjent som Jónsi, kommer til Kunstsilo med sin installasjon VOX i mai. Mortensen kan love en sterk omsluttende opplevelse med lyd, lys, lukt og vibrasjoner.
– Jónsi har de siste årene jobbet med installasjoner og skulpturer, ofte med utgangspunkt i lyd og musikk. Installasjonen VOX hadde premiere på et stort galleri i Los Angeles i 2023, og nå blir det en Europa-premiere for verket i Kunstsilo. Installasjonen vil kretse mye rundt hans egen stemme, og den er veldig spesiell, så det tror jeg blir utrolig fint, sier han.
Etter innslaget fra Island flyttes verk fra en markant regional kunstner inn i fjerde etasje – nemlig Inger Johanne Rasmussen fra Kristiansand. Hun er blant Norges mest anerkjente tekstilkunstnere, og blant annet kjent for store håndsydde applikasjoner i ull. Mortensen tror utstillingen kan appellere til flere enn de som vanligvis interesserer seg for tekstilkunst.
– Rasmussens arbeider er utrolig detaljerte, veldig vakre, og med mange tolkningsmuligheter. Det er en varm utstilling som er perfekt for å ta oss inn i vinteren, sier Mortensen.
Birger Carlstedt og Irma Salo Jæger
I slutten av september tar Birger Carlstedt og Irma Salo Jæger over tredjeetasjen. Begge er opprinnelig fra Finland, men sistnevnte har bodd hele sitt voksne liv i Norge.
Birger Carlstedt er en av Finlands store moderne pionerer, og vi får et innblikk i hvordan han jobbet seg gradvis mot abstrakt og nonfigurativ kunst. Irma Salo Jæger malte i 1968 en maleriserie av 21 abstrakte malerier som til sammen danner et visuelt dikt om samhold og fred. Serien hennes viser en mer poetisk og innholdsmessig side av den abstrakte kunsten.
Nye produksjoner i nytt bygg
I september inviteres publikum til å observere kunstneriske prosesser på nært hold når Ylve Thon skal lage et fire meter høyt freskomaleri på innsiden av et silorør i Silosalen.
– Hun vil jobbe fram bildet foran publikum over en periode på 4-5 uker, og vi synes det er veldig spennende å slippe de besøkende litt innpå kunsten mens den blir laget. Thon samarbeider med mureren Harald Axel Weissflog som setter opp en teglsteinsmur først, som hun deretter maler på hver dag. Fresko-teknikken er rett og slett maling på våt mur, og er en teknikk tatt i bruk av kjente kunstnere som Michelangelo og Emanuel Vigeland - sistnevnte fra Sørlandet, sier Mortensen.
Kunstsilo ønsker å utfordre våre oppfatninger om hva kunst er, og kan være. Mortensen forteller at museet i fremtiden vil dyrke Kunstsilo som en unik lokasjon, ved å ta i bruk både Silosalen og silofasaden til utstillinger og produksjoner.
– Fasaden til Kunstsilo kan ses på god avstand, og kunst på den kan bli godt synlig og gi noe til befolkningen i vintermørket. Når det gjelder Silosalen er det et heftig sted å komme inn i uansett, og det blir enda heftigere om vi gjør prosjekter der som slår litt. Ut fra samtalene jeg har hatt med kunstnere så langt, så er dette et veldig attraktivt rom for dem å lage noe i, sier Mortensen.
Et spesielt år
De 14 utstillingene i 2025 er godt over det som vil være normal frekvens i Kunstsilo i årene fremover. Dette blir med andre ord et ekstra begivenhetsrikt år for besøkende og medlemmer.
– Jeg ønsker at vi skal nå mange, og jeg vil at folk skal kjenne at Kunstsilo er et sted hvor det skjer noe hele tiden, sier Mortensen.