Tivoli en digital formidlingsopplevelse

«Tivoli» – en unik formidlingsopplevelse

Hvis du har vært i Kunstsilo kan du ikke ha unngått å legge merke til «Tivoli». Prosjektet med Reidar Aulies bilde fra 1935 er en stor og viktig satsing for museet – og et enestående prosjekt i Norge.

Når du befinner deg i dette rommet i Kunstsilo, er du i 1935. Du er på tivoli. Med karuseller, pariserhjul og yrende folkeliv. Motivet er malt av Reidar Aulie. Og moderne teknologi har gitt bildet et helt nytt liv. Menneskene beveger seg. De prater sammen. Tivoliet har fått lyd. Og er blåst opp på veggene i utstillingsrommet som har fått navnet S-Lab.

Utenfor dette rommet henger det originale verket fra 1935.

Reidar Aulie. Tivoli, 1935
Reidar Aulie. Tivoli, 1935
Foto: Erling Slyngstad Hægeland
Torill Haugen i Tivloi
Torill Haugen, leder for digital formidling og utvikling
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

– Den digitale formidlingsproduksjonen i S-Lab peker på det originale verket, og skal bidra til å skape en interesse for det. Deretter kan du gå ut av rommet og se Aulies bilde på veggen. Det gir en totalopplevelse som er veldig spennende, sier Torill Haugen, leder for digital formidling og utvikling ved Kunstsilo.

Hver eneste person og hvert eneste element i Reidar Aulies bilde er 3D-modellert. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng. Haugen kjenner heller ikke til at utenlandske museer har gjort noe lignende med verk fra egne samlinger.

Elsket og hatet

Det hele startet da Kunstsilo-direktør Reidar Fuglestad så et potensial i den digitale formidlingsformen under et besøk i kunstsenteret Atelier des Lumières i Paris. Her har digitale produksjoner vært både populære og kontroversielle. Populære, fordi de gjør kunsten mer tilgjengelig. De gir publikum noe mer. Noe nytt. Kontroversielle, fordi den originale kunsten ikke alltid blir respektert. I 2019 ansatte Kunstsilo Torill Haugen som digital rådgiver. Hun fikk i oppgave å utforske hvordan museet kunne utnytte potensialet – og unngå fallgruvene.

Samme år ble den interaktive utstillingen «Van Gogh Alive» vist på Hadeland Glassverk. Her ble Vincent van Goghs kunst fremvist på store skjermer, supplert med animasjoner og musikk. Publikum likte det. Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke hatet det. Hun omtalte det som «en voldtekt av Vincent van Gogh», og mente at utstillingskonseptet vitnet om «en fullstendig manglende forståelse for kunst».

– Mye av kritikken mot slike fremvisninger er at man ikke respekterer kunstens egenverdi. Hvis man lager en helt ny opplevelse basert på en kunstners verk, så tar man ikke nok hensyn til det opprinnelige bildet. Det var helt avgjørende for oss at dette ble utviklet på en god måte, sier Haugen.

Hun forklarer at tilnærmingen på mange måter er lik en fysisk formidling. Fokuset er på å gjengi motivet og formidle kunstnerskapet på en best mulig måte.

– Når vi setter bildet i bevegelse, må alt være i relasjon til verket. Vi ønsker ikke å lage mest mulig show, men vil at publikum skal oppleve hovedelementene i maleriet levendegjort, sier hun.

En annen problemstilling var at digitale produksjoner ofte ble laget av kommersielle aktører, og presentert som en kunstutstilling – til svært kostbare inngangsbilletter.

– Vårt ansvar og vår jobb som museum er å formidle verkene vi har i samlinga. Ambisjonen er å jobbe med det digitale som en del av denne formidlingen, ikke å utnytte kunstverk til å skape opplevelser løsrevet fra originalverket. Våre formidlingsproduksjoner er inkludert i inngangsbilletten, og de skal åpne opp og skape nysgjerrighet rundt maleriene i utstillingen. Dermed har vi avlivet to av argumentene i kritikken mot slike produksjoner, sier Haugen.

Else-Brit foran Tivoli
Else-Brit Kroneberg, leder for samlingene ved Kunstsilo
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Sentral kunstner

At nettopp «Tivoli» ble valgt som det første prosjektet i S-Lab, var ikke tilfeldig. Det er et bilde med mye innhold. Mye handling.

Og Reidar Aulie er en sentral kunstner i Tangen-samlingen.

Aulie (1904-1977) var elev hos den kjente norske kunstneren Christian Krohg, som blant annet var kjent for å formidle et sterkt sosialt engasjement i sine arbeider.

– Krohgs mantra til sine elever var at de skulle gjengi sin egen tid i kunsten, og det ble Reidar Aulie veldig inspirert av, forteller Else-Brit Kroneberg, som er leder for samlingene ved Kunstsilo.

Maleriet viser en scene fra Christiania Tivoli på midten av 1930-tallet. Tivoliet var plassert i området der Oslo Rådhus ligger i dag, og fungerte som et forlystelsessted fra opprettelsen i 1877 og frem til det ble nedlagt i 1937.

Tivoli av Reidar Aulie

Kroneberg synes det er spennende at det tradisjonelle maleriet kan kobles med en annen type formidling.

– Det er en ny og interessant vei inn i en fortelling og et motiv. Det skaper nysgjerrighet. Og så synes jeg det er helt avgjørende at man opplever kunstverket og det som skjer inne i S-Lab i dialog med hverandre. Det er dessuten veldig fint at det også er andre bilder av Aulie her, slik at man kan få et dypere innblikk i hans kunstnerskap, og se «Tivoli» i en større kontekst.

Else-brit Kroneberg
Else-Brit Kroneberg med to av Aulies malerier: Tivoli (1935) og Bordell (1933)
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Tivoli
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Overveldende respons

I forbindelse med digitalisering har flere museer møtt på utfordringer med rettighetene til kunstnerskap, og gitt fra seg data og informasjon uten tillatelse. Ved å utføre digitaliseringen selv, sikret Kunstsilo seg de nødvendige rettighetene – blant annet i dialog med opphavsrettsorganisasjonen BONO.

Da museet skulle sette i gang med prosjektet, fikk de støtte fra Cultiva til å utvikle en egen digitaliseringsmetodikk. Det endte med innkjøp av en mye omtalt robot, som etter hvert fikk navnet Kaia.

Kaia tar hundrevis av bilder av hvert enkelt verk i museets samlinger, før disse blir samlet i en programvare som setter dem sammen til ett bilde på over 16 milliarder piksler.

Det gir enorme muligheter.

Og det foreløpige resultatet har imponert både eksperter og publikum.

– Vi har hatt besøkende her som er ansvarlig for denne type produksjoner internasjonalt, og de var overveldet av «Tivoli»-produksjonen. I tillegg har publikum i alle aldre respondert veldig sterkt. Jeg hadde forventet at det ville engasjere de yngre, men også eldre generasjoner er veldig begeistret, sier Haugen.

I Europa blir digital formidling av kunst stadig mer populært. Etter å ha utviklet sin egen metodikk og ekspertise, har Kunstsilo ambisjoner om å fortsette å være et ledende museum på feltet.

– Først skal vi jobbe videre med «Tivoli» sammen med Kilden, og vi vil etter hvert presentere en ny versjon på en livekonsert i samarbeid med Kristiansand symfoniorkester. Da vil vi også vise et annet Aulie-bilde, «Karusellen», som vi har modellert på samme måte, forteller Haugen.

Deretter vil museet begynne på et annet kunstnerskap fra samlingene.

– Vi har fått bekreftelser på at det vi gjør på dette feltet er topp internasjonal klasse, og det blir veldig spennende å se hva vi kan få til fremover, sier Haugen.

Utforsk videre - se mer fra Kunstsilo Channel