Når du befinner deg i dette rommet i Kunstsilo, er du i 1935. Du er på tivoli. Med karuseller, pariserhjul og yrende folkeliv. Motivet er malt av Reidar Aulie. Og moderne teknologi har gitt bildet et helt nytt liv. Menneskene beveger seg. De prater sammen. Tivoliet har fått lyd. Og er blåst opp på veggene i utstillingsrommet som har fått navnet S-Lab.
Utenfor dette rommet henger det originale verket fra 1935.
Foto: Erling Slyngstad Hægeland
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
– Den digitale formidlingsproduksjonen i S-Lab peker på det originale verket, og skal bidra til å skape en interesse for det. Deretter kan du gå ut av rommet og se Aulies bilde på veggen. Det gir en totalopplevelse som er veldig spennende, sier Torill Haugen, leder for digital formidling og utvikling ved Kunstsilo.
Hver eneste person og hvert eneste element i Reidar Aulies bilde er 3D-modellert. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng. Haugen kjenner heller ikke til at utenlandske museer har gjort noe lignende med verk fra egne samlinger.
Elsket og hatet
Det hele startet da Kunstsilo-direktør Reidar Fuglestad så et potensial i den digitale formidlingsformen under et besøk i kunstsenteret Atelier des Lumières i Paris. Her har digitale produksjoner vært både populære og kontroversielle. Populære, fordi de gjør kunsten mer tilgjengelig. De gir publikum noe mer. Noe nytt. Kontroversielle, fordi den originale kunsten ikke alltid blir respektert. I 2019 ansatte Kunstsilo Torill Haugen som digital rådgiver. Hun fikk i oppgave å utforske hvordan museet kunne utnytte potensialet – og unngå fallgruvene.
Samme år ble den interaktive utstillingen «Van Gogh Alive» vist på Hadeland Glassverk. Her ble Vincent van Goghs kunst fremvist på store skjermer, supplert med animasjoner og musikk. Publikum likte det. Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke hatet det. Hun omtalte det som «en voldtekt av Vincent van Gogh», og mente at utstillingskonseptet vitnet om «en fullstendig manglende forståelse for kunst».
– Mye av kritikken mot slike fremvisninger er at man ikke respekterer kunstens egenverdi. Hvis man lager en helt ny opplevelse basert på en kunstners verk, så tar man ikke nok hensyn til det opprinnelige bildet. Det var helt avgjørende for oss at dette ble utviklet på en god måte, sier Haugen.
Hun forklarer at tilnærmingen på mange måter er lik en fysisk formidling. Fokuset er på å gjengi motivet og formidle kunstnerskapet på en best mulig måte.
– Når vi setter bildet i bevegelse, må alt være i relasjon til verket. Vi ønsker ikke å lage mest mulig show, men vil at publikum skal oppleve hovedelementene i maleriet levendegjort, sier hun.
En annen problemstilling var at digitale produksjoner ofte ble laget av kommersielle aktører, og presentert som en kunstutstilling – til svært kostbare inngangsbilletter.
– Vårt ansvar og vår jobb som museum er å formidle verkene vi har i samlinga. Ambisjonen er å jobbe med det digitale som en del av denne formidlingen, ikke å utnytte kunstverk til å skape opplevelser løsrevet fra originalverket. Våre formidlingsproduksjoner er inkludert i inngangsbilletten, og de skal åpne opp og skape nysgjerrighet rundt maleriene i utstillingen. Dermed har vi avlivet to av argumentene i kritikken mot slike produksjoner, sier Haugen.
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Sentral kunstner
At nettopp «Tivoli» ble valgt som det første prosjektet i S-Lab, var ikke tilfeldig. Det er et bilde med mye innhold. Mye handling.
Og Reidar Aulie er en sentral kunstner i Tangen-samlingen.
Aulie (1904-1977) var elev hos den kjente norske kunstneren Christian Krohg, som blant annet var kjent for å formidle et sterkt sosialt engasjement i sine arbeider.
– Krohgs mantra til sine elever var at de skulle gjengi sin egen tid i kunsten, og det ble Reidar Aulie veldig inspirert av, forteller Else-Brit Kroneberg, som er leder for samlingene ved Kunstsilo.
Maleriet viser en scene fra Christiania Tivoli på midten av 1930-tallet. Tivoliet var plassert i området der Oslo Rådhus ligger i dag, og fungerte som et forlystelsessted fra opprettelsen i 1877 og frem til det ble nedlagt i 1937.
Kroneberg synes det er spennende at det tradisjonelle maleriet kan kobles med en annen type formidling.
– Det er en ny og interessant vei inn i en fortelling og et motiv. Det skaper nysgjerrighet. Og så synes jeg det er helt avgjørende at man opplever kunstverket og det som skjer inne i S-Lab i dialog med hverandre. Det er dessuten veldig fint at det også er andre bilder av Aulie her, slik at man kan få et dypere innblikk i hans kunstnerskap, og se «Tivoli» i en større kontekst.
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Jeg synes det er helt avgjørende at man opplever kunstverket og det som skjer inne i S-Lab i dialog med hverandre.
