Sentralt i Prosjekt Gjerdeløa står flyttingen av en laftet utløe fra 1600-tallet, Gjerdeløa, og møtene den får med ulike mennesker i de ulike begivenhetene den blir en del av.
Gjerdeløa stod opprinnelig plassert i en fjellside i Marianne Heskes hjembygd, Tafjord på Sunnmøre. I 1980 fikk hun låne løa av de lokale bøndene, Alfred og Vigdis Selboskar. Sammen med et lokalt arbeidslag, demonterte de løa og lastet den på bilen til Heske. Hun kjørte den til Paris, hvor den ble satt opp i Pompidou-senteret som del av den 11. Parisbiennalen for unge kunstnere. Etter biennalen ble prosjektet vist på Henie Onstad kunstsenter i Bærum, før løa ble plassert tilbake i Tafjord, nøyaktig ett år etter den først ble tatt ned.
Heske dokumenterte Gjerdeløa og de ulike sammenhengene den var en del av. Innsiden av løa er preget av inskripsjoner fra folk som har vært inne i den gjennom 350 år. Heske har filmet og fotografert ulike møter med publikum på utstilling, og hun har samlet på avisutklipp med meninger og tolkninger kunstprosjektet har reist. Alt blir en del av kunstprosjektet som utvikler seg, og skaper nye meninger hos ulike mennesker.
Etter mer enn 30 år på plass i Tafjord, fikk Heske til slutt kjøpe løa. Hun tok den ned og fikk laget en nøyaktig avstøpning i materialet kunstharpiks, og fornyet prosjektet med utstillingen tour-Retour på Astrup Fearnley museet i Oslo i 2014. Etter avslag fra Nasjonalmuseet i 2018, solgte Heske prosjektet til Tangen-samlingen. Gjerdeløa og avstøpningen blir nå satt inn i en ny sammenheng, i tett dialog med siloarkitekturen, og i møte med et nytt publikum.
