Hvordan er det å flytte til et helt nytt land? Lære et nytt språk, bli kjent med en ny kultur? Og hvordan kan kunsten hjelpe noen med å finne seg til rette?
Det er spørsmål som tas opp i tre undervisningsfilmer som Kunstsilo har laget i samarbeid med det slovakiske nasjonalgalleriet (SNG).
– Migrasjon er et veldig relevant tema i dag, ikke minst i lys av krigen i Ukraina. Det er også kjent at mange som kommer til vår egen by sliter med å bli kjent med lokalbefolkningen og finne seg til rette i samfunnet. Derfor tror vi det er viktig å gi unge mennesker økt innsikt i hva mennesker opplever når de kommer til et nytt land, sier undervisningsansvarlig ved Kunstsilo, Anne Eftevaag.
Profilert og banebrytende
– Jeg ville ikke tilbringe livet i et lukket rom, slik det var i det landet jeg ble født, sier Zdenka Rusova i en av filmene.
– Jeg ville erfare fra utsiden hvor jeg føler meg hjemme og hvem jeg er, forteller kunstneren, som dro fra hjemlandet Tsjekkoslovakia da hun var i begynnelsen av 20-åra.
I 1970 slo hun seg ned i Norge, og ble etter hvert en profilert og banebrytende aktør, blant annet som professor i grafikk og første kvinnelige rektor ved Statens kunstakademi.
Den andre kunstneren fra Kunstsilos samlinger som deltar i filmene, er Ahmed Umar. Han tilbrakte barndommen i Saudi-Arabia og tenårene i Sudan, og kom deretter til Norge som 20-åring.
– Tilknytningen til et spesifikt sted er ikke like sterk som til opplevelser på disse stedene. Derfor er hjem for meg vakre minner jeg har med mennesker, sier han.
Sterke stemmer
Det var Kunstsilos Anne Eftevaag og Vårin Traaholt som sammen med et team fra det slovakiske nasjonalgalleriet møtte de to kunstnerne i forbindelse med filmproduksjonen.
– For oss var det viktig å ha med en ung, sterk stemme i filmen, siden målgruppen er skoleelever. Samtidig er Zdenka Rusovas historie til inspirasjon for de fleste, og en naturlig forbindelse mellom de to landene. Hun søkte seg tidlig vekk fra det kommunistiske regimet i Tsjekkoslovakia, og ble veldig viktig både for kunstnere og kvinner generelt i Norge. Hun er en veldig sterk kvinne som har fulgt intuisjonen sin i det meste hun har gjort, sier Traaholt, som til daglig er verkstedsansvarlig ved museet.
Rusova kom til Norge med høy kompetanse på grafikk, som manglet i Norge på den tiden. I dag omtales hun gjerne som grafikkens nestor.
– Hun måtte bygge opp et helt nytt liv i Norge, hvor hun ikke kjente noen. Men flyttingen åpnet noen nye dører også, for hun begynte å lage kunst på en helt ny måte. I Tsjekkoslovakia var det strenge regler for hva kunstnere fikk lov til å lage, og hva som i det hele tatt kunne kalles kunst, sier Eftevaag.
Traaholt forteller at Rusova blomstret da det slovakiske filmteamet kom på besøk til henne i Oslo.
– Hun bemerket etterpå at det hadde vært en befrielse å kunne kommunisere med Øst-Europa igjen, og at hun fikk en forbindelse med dem som hun innså at hun hadde lengtet etter, sier Traaholt.