01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Kunstsilo har i samarbeid med Agder Fylkeskommune og seks visningssteder i Agder lagt ut på reise med utstillingen Hvem eier Morgendagen? Politisk kunst fra Tangen-samlingen. Fjerde stopp på turneen er Søgne Gamle Prestegård, hvor utstillingen står i perioden 5. februar – 12 mars.
Sted: Søgne gamle prestegård, Søgnetunet 11, 4640 Søgne
Utvalget er tilpasset hvert enkelt visningssted, så alle kunstnere vil ikke vises alle steder. På Søgne gamle prestegård vil du oppleve verk av:
ARNE MALMEDAL / BJØRN MELBYE GULLIKSEN / CHRIX DAHL / DEA TRIER MØRCH / EGIL KJELL RØED / EVA MARIE LANGE / GUTTORM GUTTORMSGAARD / HANNE BORCHGREVINK / JOHN ANDREAS SAVIO / KJARTAN SLETTEMARK / KJELL ARNE NUPEN / LUDVIG EIKAAS / MARIANNE HESKE / MORTEN KROHG / SIDSEL WESTBØ / VICTOR LIND
Hvem eier morgendagen? løfter frem kunstnere fra 1960- og 70-tallet som gjennom sitt arbeid stilte spørsmål ved og kritiserte sin egen samtid– både gjennom rene politiske ytringer i selve kunstverket, men også ved å løfte frem aspekter og temaer de mente offentligheten burde bry seg om, anerkjenne og verdsette.
Publikum som besøker utstillingen vil få oppleve et utvalg kunstverk som tar for seg temaer knyttet til politiske protester, kollektivisme fremfor individet og kjærlighet til naturen. Utstillingen bygger på et utvalg grafikk fra Nicolai Tangens store samling av nordisk modernisme, samt enkelte verk fra Sørlandets Kunstmuseum sin samling. Utstillingens tittel er hentet fra et verk av Willibald Storn, en sentral skikkelse fra 60- og 70-tallet.
På slutten av 1960-tallet var Storn en av initiativtakerne til kunstnergruppen GRAS, et oslobasert kunstnerkollektiv som til tross for at eksisterte kun i fire år, regnes som det mest innflytelsesrike kunstnerfellesskapet fra denne perioden. Gruppen av rebeller og aktivister samlet seg med grafikk som medium. Trykketeknikken var ikke tilfeldig, den passet den aktivistiske tankegangen om å få kunsten og budskapet ut til flest mulig. Grafikk var derfor et egnet medium fordi det muliggjorde reproduksjon og større opplag. Man unngikk utgifter til dyr maling og kostbare lerret, for ikke å snakke om arbeidstimer per verk. Gjennom GRAS samlet kunstnerne seg rundt en reaksjon mot krig og utnyttelse i den tredje verden, mot diktaturers fremvekst og mot kapitalismens makt, som ledet til et sløvende forbrukersamfunn og som samtidig medførte natur- og miljøødeleggelser.
Hvem eier morgendagen? løfter frem sentrale medlemmer fra GRAS-gruppen, men også andre kunstnere fra samme generasjon.
