Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Utstillingen På armlängds avstånd består utelukkende av verk fra Tangen-samlingen og kan oppleves på Artipelag museum utenfor Stockholm mellom 11. mars og 1. oktober.
Artipelag ligger i svært idylliske omgivelser i Värmdö i Stockholms skjærgård. I naturen rundt bygningen fins en samling på cirka 20 skulpturer av blant andre Per Kirkeby.
Tanken bak utstillingen er å vise en felles mentalitet blant de nordiske kunstnerne gjennom historien, samt hvordan de har opptrådt og blitt påvirket i de europeiske metropolene.
– Siden Tangen-samlingen har en stor bredde fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag, har vi forsøkt å ta en titt på hvilke forbindelser det har vært mellom kunstnerne i de nordiske landene i de ulike epokene, sier kurator og kunstnerisk sjef ved Artipelag, Bo Nilsson.
De fleste av verkene i Tangen-samlingen har den siste tiden stått på lager i påvente av at Kunstsilo skal ferdigstilles i Kristiansand. Flere av verkene på Artipelag vises derfor for første gang.
– Jeg synes at utstillingen er blitt fantastisk spennende, sier Beate Mjaaland, daglig leder for AKO Kunststiftelse, som eier Tangen-samlingen.
– Utstillingen er også lærerik, siden Artipelag har valgt å fokusere på forbindelser mellom de nordiske kunstnerne i Tangen-samlingen, sier Mjaaland.
Hun forklarer at de nordiske kunstakademiene på begynnelsen av 1900-tallet ikke ga mange muligheter til å utforske de nye kunstneriske strømningene i Europa. Derfor valgte mange nordiske kunstnere å studere ved frie kunstskoler i København, Paris og Berlin.
– Her utforsket de de nye kunstretningene, og bohem-livet. De knyttet både faglige og personlige forbindelser seg imellom – som kollegaer, venner og partnere. De knyttet også forbindelser til andre europeiske kunstnere, men som utstillingens tittel henspiller til holdt de seg på en armlengdes avstand i begynnelsen. Etter hvert ble nordiske modernister integrert i det europeiske avant-garde miljøet, og senere også i kunstnermiljøene i New York. Jeg synes at utvalget av kunstnere og verk i denne utstillingen viser denne utviklingen på en fabelaktig måte. Og nå er det ikke lenger en armlengdes avstand mellom nordiske og globale modernister, sier Mjaaland.
På begynnelsen av 1900-tallet startet Henri Matisse, som etter hvert skulle bli en av århundrets mest innflytelsesrike malere, et akademi for utenlandske kunstnere. Dette er utgangspunktet for én del av utstillingen.
– Totalt var rundt 40 nordiske kunstnere elever av Matisse. Hovedsakelig var det nordmenn og svensker, og de jobbet side om side, forteller Nilsson.
Blant de norske kunstnerne var blant andre Henrik Sørensen, Axel Revold, Charlotte Wankel og Per Krohg, mens Sigrid Hjertén, Leander Engström, Isaac Grünewald og Einar Jolin var blant svenskene.
– Det vi har fattet en spesiell interesse for er at de svenske kunstnerne fulgte Matisse veldig tett, men de norske kunstnerne var mer interesserte i Paul Cézanne, som var Matisses forbilde. Da de dro hjem til Norge var de mest påvirket av Cézanne, forteller Nilsson
Kuratoren har også tatt tak i perioden etter første verdenskrig, da skandinavene igjen begynte å dra ut i Europa, spesielt til Paris, hvor Fernand Légers kunstskole ble viktig for nordiske kunstnere.
– Léger var en eklektiker, og lærte alle å ha sin egen tilnærming. Han mente også at kunsten måtte speile samfunnet. Han laget mange offentlige verk og var nært knyttet til flere av de store arkitektene på denne tiden. Han mente kunst ikke var for de rike, men skulle ha en samfunnsendrende misjon. Det noterte de svenske kunstnerne seg også, forteller Nilsson.
Utstillingen har også en avdeling som omhandler surrealisme og et rom med blant andre Reidar Aulie og Sven «X-et» Erixson, som etter hvert sto hverandre nær.
– Spesielt i vanskelige og kompliserte tider sto de nordiske kunstnerne hverandre veldig nær. Det som også skjedde på denne tiden var at mange av dem utviklet en politisk aktivisme i forbindelse med krigen. Aulie, for eksempel, var ganske naiv i sitt uttrykk tidligere, men fra 1940 er han mer politisk i arbeidene sine, forteller Nilsson
Én avdeling i utstillingen beskriver tre ulike aspekter ved kunstmiljøet i Paris etter krigen, mens en annen skildrer Den globale byen.
– Det vil si at i løpet av 60-, 70-, og 80-tallet og frem til i dag, så spiller ikke Paris lenger en stor rolle i kunstsammenheng. Kunstnerne låner nå fra ulike kulturelle miljøer, forklarer Nilsson.
Endepunktet i utstillingen er fotoserien Seabound, som finske Elina Brotherus har gjort på Sørlandet på oppdrag fra AKO Kunststiftelse
– Vi avslutter utstillingen der for å trekke linjen videre til Kunstsilo, sier kuratoren.
Totalt er det 150 verk i utstillingen, fordelt på rundt femti kunstnerskap.
– Tangen-samlingen er ekstremt rik og spennende. Den er bygget med følelse, og har derfor fått et særegent preg. Og så er det fantastisk at Kunstsilo ikke bare satser på nasjonal kunst, men på det nordiske. Det er unikt, sier Nilsson.
– Hva ønsker du at publikum skal ta med seg fra denne utstillingen?
– Først og fremst at det er veldig bra verk, men også en forståelse av at kunst ikke er noe autonomt som følger sine egne lover og regler. Kunst er basert samfunnet, og samfunnet er foranderlig. Det betyr at kunst også er foranderlig, og kunsten er en refleksjon av samfunnet den kommer ut av, sier Nilsson.
AKO Kunststiftelse sitt formål er å gjøre Tangen-samlingen tilgjengelig for allmenheten, og for dem er utstillingen viktig som et første skritt i Sverige.
– Vi startet denne reisen i Finland i 2021 med utstillingen “The New Beauty”, og vi gleder oss selvsagt veldig til neste stopp på reisen som blir åpningsutstillingen i 2024, hvor hele Kunstsilo skal fylles med fantastiske verk fra Tangen-samlingen, sier Mjaaland.
Hun forteller også at det jobbes med å få ferdig et godt materiale for å presentere Tangen-samlingen internasjonalt.
– I mellomtiden kommer det jevnlig inn spørsmål om større eller mindre lån til museer utenfor Norge. I tillegg har vi invitert en rekke museumsledere til utstillingen på Artipelag. Vi har jevnlig kontakt med museer i utlandet, og jobber strategisk og målrettet for å løfte frem nordisk modernisme og samtidskunst i verden. Vi håper og tror også at utstillinger som denne på Artipelag vil åpne noen dører og føre til økt interesse for samlingen, både fra publikum og andre museer.