01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
– Kunstsilo kan gi ungdom en trygg plass å være. En følelse av tilhørighet, sier Mohammed Badran (19).
Vi er på Arkivet i Kristiansand. Bygningen som under andre verdenskrig var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet og kjent som «torturens høyborg». I dag er det et freds- og menneskerettighetssenter som brukes til å utrette positive ting for samfunnet. Blant annet huser det ungdomsklubben Ta plass, som kaller seg selv «et helhetlig tilbud til ungdom som ønsker å ta sin rettmessige plass i samfunnet».
Og nå står Kunstsilo på agendaen.
Hvordan kan Kunstsilo bli et kult sted for ungdom? spør prosjektmedarbeider ved Sørlandets Kunstmuseum, Kristine Kolloen Nilsen, de fremmøtte på workshopen. Og hun får mange innspill.
– Jeg vil at Kunstsilo skal være et sted hvor alle grupper i samfunnet tør å være seg selv, sier Ge Zhang (18). Hun har spilt fiolin i mange år, og vil at Kunstsilo skal bli et smeltepunkt for kunst, kultur og teknologi.
– Og så synes jeg at Kunstsilo bør være et symbol for inkludering og mangfold – og likestilling, ikke minst. Og et symbol for fremtiden. For eksempel, når det er Pride, så burde de ha tidenes dragshow! Det burde være en plass hvor alle kan være. Som her på Ta plass. Vi har mange forskjellige stasjoner med ting vi kan gjøre her. Folk kan sy sine egne klær, de kan tegne, de kan game, det er en plass for alle. Hvis Kunstsilo ønsker at flere unge skal benytte seg av museet, så er det viktig at de har noe som er laget av ungdommer – for ungdommer, sier hun.
Mohammed Badran bor på Slettheia, og sier han i dag har få grunner til å dra til byen.
– Kunstsilo kan gi meg en grunn. En mulighet til å bli kjent med folk og få meg nye venner. De kan legge opp til forskjellige aktiviteter, med forskjellige grupper og ungdommer, for eksempel innenfor gaming eller forskjellige typer trening, sier Badran, som mener museet kan la seg inspirere av ungdomsklubben.
– Ungdommene har vært med på bestemme hvordan det er her, derfor ser du at det er folk fra ulike kulturer og aldersgrupper her. Det er mat, drikke og ulike temakvelder, og vi har for eksempel diskutert rasisme, som en del av oss har opplevd, forteller han.
Prosjektmedarbeider Kolloen Nilsen samtykker.
– Ungdom vet selv best hva ungdom liker, og derfor er vi nødt til å engasjere dem. Det må vi gjøre på en måte som gjør at de føler seg hørt, sier hun.
Kunstsilo skal bli et hypermoderne museum når det åpner i 2024. Det betyr at det skal inneholde noe for alle. Uansett interesse for kunst, og uansett alder. Derfor har museet de siste årene gjort en rekke grep for å nå ut til barn og unge.
– Det er viktig at museet blir er trygg arena der barn og unge kan utforske og engasjere seg på egne premisser. Dette prosjektet tar utgangspunkt i hvordan vi kan legge til rette for det. Unge trenger virkelig et sted å oppholde seg i byen. Vi har skaffet oss mye innsikt om det gjennom dialog med foreldre og fageksperter. Og nå har vi startet å jobbe med ungdom direkte, sier Nilsen.
Det har gått noen uker siden workshopen på Arkivet. Vi er nå på Sørlandets Kunstmuseum, hvor museet presenterer resultatene fra sine undersøkelser med barn og ungdom, foreldre, ansatte i skolen, fageksperter og organisasjoner for barn og unge i regionen.
– Vi har gjort veldig verdifulle funn, sier administrerende direktør Reidar Fuglestad.
– Det som er spesielt iøynefallende er at ungdommene ønsker seg mange grunnleggende ting, som mat, transport, trygghet – et sted å være. Det er kanskje selvfølgeligheter, men hvordan løser vi det som et museum? Jeg har et sterkt ønske om at vi skal knekke den koden, sier han.
– Hvordan skal dere gjøre det?
– Først skal vi kjøre noen prosesser for å skape ideer. Og så skal vi ha dialog med ungdomsgrupper og teste ut de ideene før dørene åpner i Kunstsilo i 2024.
I det nye museet på silokaia vil det være enorme arealer. Det innebærer også en del rom som ikke skal brukes til kunst. Her kan det skapes aktiviteter for unge, forteller Fuglestad.
– Og så er det er spørsmål om hvordan vi skal formidle kunsten til de unge, slik at de faktisk får lyst til å bevege seg rundt i museet og oppleve kunsten. Det må vi utvikle et konsept for, sier direktøren, og påpeker at det ifølge Kulturrådet bare er en femtedel av den unge befolkningen som besøker museer i dag.
– De besøker oss gjennom skolen, og det setter mange elever pris på, men vi klarer ikke oppnå det samme i fritiden deres. Det vil vi gjøre noe med, slik at flere unge får oppleve kunst og kultur. En annen ting som er viktig for oss er å skape en trygg arena for meningsutveksling også for unge. Kanskje vi kan være med på å lære dem å høre på andres argumenter, slik at de blir en del av et debattklima hvor man ikke er redd for å ytre seg. Dette mener vi er en del av vårt samfunnsoppdrag, sier Fuglestad.
Det er Kunstsilo og PwC som har gjennomført undersøkelsene. Fuglestad og Nilsen slår fast det har vært svært givende å jobbe med lokale barn- og ungdomsorganisasjoner i dette prosjektet.
– Vi føler en entusiasme, en optimisme og en positiv energi som er svært oppløftende. Vi har invitert ulike aktører til å dele deres innsikt med oss, og så har vi delt litt innsikt tilbake. Nå er det også tatt et initiativ til å kunne møtes igjen. Til å lære av hverandre. Utveksle erfaringer. Få påfyll av kompetanse. All denne ulike kunnskapen og erfaringen kan brukes til å utrette gode ting, sier Fuglestad.
