Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Willibald Storn
AT 1936-
Hvem eier morgendagen? Hvem eier denne jord?
Udatert
Silketrykk
Tangen-samlingen
Willibald Storn ble født inn i en arbeiderfamilie og vokste opp i byen Heiligenkreuz i Østerrike i 1936. Barndommen var preget av krigen, og etter hvert Stalins styre og russisk okkupasjon. Landet led av hungersnød, og Storn måtte tidlig begynne å arbeide. Han utdannet seg til å bli baker og konditor før han etter hvert reiste ut i verden som sjømann. I 1957 bosatte Storn seg i Norge, hvor han startet på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Med sin uredde og politiske nerve ble han opplevd som et friskt pust i det norske kunstmiljøet. I 1969 viste han den banebrytende utstillingen Coca-Donald samfunn – ikke ta meg i Unge Kunstneres Samfund, hvor han kritiserte forbrukersamfunnet. Samme år deltok han på en utstilling i Christianssands Kunstforening hvor han og kunstnerkollega Morten Krohg ble politianmeldt for sine verk. En utstilling som utfordret kunstbegrepet den gang da. Året etter tok han initiativet til etableringen av kunstnergruppen GRAS.
Som flere i Gras-gruppen var Willibald Storn engasjert i EF-striden og protester mot Vietnam krigen på 1970-tallet. Flere av kunstnerne var preget av studentopprøret i Paris i 1968, og befant seg i politiske partier langt ute på venstresiden. Sammen deltok de i arbeiderbevegelsen og kjempet for bedre kår for fellesskapet.
I verket Hvem eier morgendagen? Hvem eier denne jord? løftes nettopp dette engasjementet frem av Storn. Verket er utformet som en propaganda-plakat, med kommunismens tegn nederst i venstre hjørne. Nederst i bunnen av verket står verkets budskap og tittel, som er hentet fra Bertolt Brecht sin Solidaritetssang. Denne sangen ble hyppig brukt av venstreorienterte politiske grupper på 1970-tallet.
Motivet består av en fotoredigering av kunstnerens daværende gravide kone. Hun sitter naken og stirrer mot betrakteren, og slik skaper verket en direkte konfrontasjon. Hvilken fremtid venter barnet som snart møter denne verdenen?