Kunstsilo støtter ikke din nettleser

Du bruker en nettleser som ikke støttes lenger på web. Last ned en av disse:

Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!

Kjartan Slettemark

Kunstsilo vandreutstilling Kjartan Slettemark, Idiot-kort (1972). Offset på papir. Tangen-samlingen. Hvem eier morgendagen?
Kjartan Slettemark, Idiot-kort (1972). Offset på papir. Tangen-samlingen. ©Kjartan Slettemark

Kjartan Slettemark  
NO/SE, 1932–2008 

Idiot-kort 
1972 
Offset 
Tangen-samlingen 

Kjartan Slettemark var en norsk-svensk kunstner, kjent for sin performative tilnærming til kunsten og kunstnerrollen.  

Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1956–1959 og Statens kunstakademi i Oslo fra 1959–1960 før han flyttet til Sverige. Her startet han på Gerlesborgskolan og etter hvert Konsthögskolan i Stockholm, 1962-65. Etter å ha bodd i Sverige i 6 år søkte han om å bli svensk statsborger og ble etter hvert en del av Sveriges pop-kunst miljø og en viktig stemme i datidens politiske debatter.  

Som mange andre kunstnere på 1960- og 70-tallet var han preget av de anti-autoritære holdningene som blusset opp etter studentopprøret i Paris i 1968. I sine verk kritiserte han den herskende politiske makten og kunstinstitusjonen, men kritikken fikk etter hvert også et personlig nivå hvor han inkorporerte sin egen kontakt med de sosiale institusjonene i samfunnet. I Idiot-kort serien kritiserte Slettemark de svenske autoritetene og de nye ID-kortene som ble lansert i Sverige i 1972. Disse skulle være helt umulig å forfalske. Som et motsvar til kampanjen og reklameplakatene han så i bybildet, lagde han en egen mot-kampanje som han anonymt spredde rundt i Stockholms gater. Slettemark var kritisk til denne nye formen for identifikasjon styrt av myndighetene og autoriteten, og mente at alle skulle få bestemme over sin egen identitet selv.  

Spørsmålet om identitet har preget flere av Slettemarks verk, hvor han etter hvert ble kjent for å bruke seg selv og sin egen kropp som kunstnerisk materiale. Da han skulle fornye sitt pass i 1974 signerte han det med KjARTan Slettemark og brukte et portrettbilde som var en fotomontasje av han selv og den amerikanske presidenten Richard Nixon. Passet ble brukt i flere år og på flere reiser til utlandet, deriblant USA for før stuntet ble oppdaget.  

Your browser is out-of-date!

Update your browser to view this website correctly. Outdated Browser

×