Kunstsilo støtter ikke din nettleser

Du bruker en nettleser som ikke støttes lenger på web. Last ned en av disse:

Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!

Egil Røed

Vandreutstilling Kunstsilo Hvem eier morgendagen? Egil Kjell Røed, Til Angela Davis - Heksejakt år 1972 (1972). Serigrafi på papir, Kunstsilos samling. Foto: Kunstsilo ©Egil Kjell Røed/BONO 2022
Egil Kjell Røed, Til Angela Davis – Heksejakt år 1972 (1972). Serigrafi på papir, Kunstsilos samling. Foto: Kunstsilo ©Egil Kjell Røed/BONO 2022

Egil Røed  

NO, 1932-2017  

Til Angela Davis – Heksejakt år 1972 

1972 

Silketrykk 

Sørlandets Kunstmuseum / Kunstsilo 

Egil Røed var tilknyttet Bergens-baserte Gruppe 66, en tverrfaglig kunstnergruppe bestående av billedkunstnere, forfattere, diktere og musikere som samlet seg i skapelsen av en «ny kunst» som skulle rokke ved det de mente var en borgerlig og stagnert kunstscene i Bergen. De stilte ut sammen for første gang i Bergen Kunstforening i 1966 og fylte lokalene med installasjoner, performancer, happeninger og et omfattende kveldsprogram. Med sin aktivisme ville de bryte ned avstanden mellom kunsten og publikum. 

I Røed sitt verk møter vi et av Black Lives Matter-bevegelsens fremste ikoner. Angela Davis var kommunist og et av de mest sentrale medlemmene i den amerikanske aktivistgruppen Black Panthers, som kjempet for afroamerikaneres rettigheter i USA på 1970-tallet. I1970 ble hun siktet for mord, kidnapping og konspirasjon etter at et våpen registrert i hennes navn hadde blitt brukt i et gisseldrama i California som ledet til at fire mennesker ble drept. Davis hadde i forkant av dramaet engasjert seg i protestene for løslatelsen av Soledad-brødrene, som hadde blitt anklagd for å ha drept en fengselsvokter i et fengselsoppgjør. Den ene av dem, George Jackson, var Davis sin kjæreste. I en av hans rettsaker forsøkte hans bror å frigi han i en væpnet gisselaksjon – med et våpen registrert i Davis sitt navn. Hun ble derfor anklagd for å indirekte ha tatt del i gisseldramaet. Etter to måneder i skjul, etterlyst og satt på FBI sin “mest ettersøkte”-liste, ble hun fengslet og brakt til retten. 

Saken vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Unge radikale gikk med t-skjorter med hennes ansikt på i solidaritet. Hun mottok over en million postkort fra skolebarn i det tyske DDR, som daglig hadde fått opplest hennes helsetilstand i fengslet over skolens høyttalere. I fengslet fikk hun besøk av viktige supportere som blant annet Nina Simone og Aretha Franklin, som tilbød seg å betale for hennes løslatelse. Hennes karakteristiske afro ble revolusjonens hårfrisyre, og hun ble et ansikt på et “annet” Amerika. I 1972 ble hun løslatt og frifunnet etter 16 måneder i fengsel. 

Your browser is out-of-date!

Update your browser to view this website correctly. Outdated Browser

×