Kunstsilo støtter ikke din nettleser

Du bruker en nettleser som ikke støttes lenger på web. Last ned en av disse:

Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!

Anna-Eva Bergman

Kunstsilo vandreutstilling Hvem eier morgendagen? Anna-Eva Bergman, Sort sol (1968). Blandingsteknikk på papir. Tangen-samlingen.
Anna-Eva Bergman, Sort sol (1968). Blandingsteknikk på papir. Tangen-samlingen. Foto: Kunstsilo © Anna-Eva Bergman/BONO 2022

Anna-Eva Bergman  
NO, 1909–1987 

Sort sol 

1968 

Blandingsteknikk på papir 

Tangen-samlingen 

Anna-Eva Bergman var opptatt av universets tilblivelse og vår plass i det. I arbeidene hennes møter vi en motivverden som består av naturens elementer og det hun kalte «universets planeter». 

Bergman startet å arbeide i et abstrahert uttrykk på 1950-tallet, hvor hun bearbeidet motiver hun kalte Les Themes. Disse temaene var steiner, himmellegemer, fjell, fjorder, horisonter, båter og bautaer. Hun reduserte naturinntrykk og gjorde de om til abstrakte geometriske former, som hun repeterte og gransket igjen og igjen i sine verk. Nærmest i en vitenskapelig presisjon.  

Selv om Bergman bodde det meste av sitt voksne liv i utlandet, var det den norske naturen hun søkte tilbake til i sine verk. Særlig to reiser langs norskekysten opp til Finnmark ble viktige for hennes arbeider. Den første i 1950, og den andre i midten av 1960-årene. Her møtte hun for første gang uberørt natur, som gjorde et stort inntrykk.  

Etter å ha jobbet flere år med tegning og maleri oppdaget Bergman relativt sent i sin karriere grafikken. Hun begynte med etsninger av himmellegemer, galakser, eller universer som hun kalte dem. Tresnittet ble etter hvert hennes favoritt-teknikk innen grafikken.  

Med sine nesten totale abstraheringer av landskap eller kosmiske elementer frøs hun fast inntrykk som ble gjort universelle. Hun var opptatt av å søke naturens indre bevegelse, liv og rytme, og å finne frem til motivets indre sjel. Å trekke frem urkraften i de landskapene hun tok for seg. I hennes tilnærming til naturen ligger det en forestilling om at mennesket ikke er hevet over naturen, men at naturen og mennesket speiler seg i hverandre og er en del av en større helhet. 

Your browser is out-of-date!

Update your browser to view this website correctly. Outdated Browser

×