Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Her kan du klikke deg videre til utvidet innsikt i utvalgte verk i utstillingen Hvem eier morgendagen? Politisk kunst fra Tangen-samlingen.
John Savio, Hvalp og reinokse (1936)
Kjartan Slettemark, Idiot-kort (1972)
Bjørn Melbye Gulliksen, Samarbeid og fellesskap (1972)
Anna-Eva Bergman, Sort sol (1968)
Egil Røed, Til Angela Davis – Heksejakt år 1972 (1972)
Andreas Lian , Uten tittel (2020)
Marianne Heske, In Focus I (1977)
Dea Trier Mørch, Vinterbarn. Mor og barn. (1976)
Sidsel Westbø, Sluttspill, (1977).
Chrix Dahl, Den døde by – atomtid, (1961).
Willibald Storn, Hvem eier morgendagen, hvem eier denne jord? (udatert)
Her kan du laste ned utstillingskatalogen som pdf.
Vi lever i en turbulent tid, og kunsten er et termometer. Den kan ikke endre på så mye, men viser oss hvordan det står til.
– Willibald Storn
Gjennom kunsten kan vi få nye perspektiver på det samfunnet vi lever i og kanskje på oss selv. Den kan vise oss hvordan det står til akkurat nå, eller ta oss med på en tidsreise tilbake i historien.
I Hvem eier morgendagen? løfter vi frem et utvalg grafikk fra Nicolai Tangens store samling av nordisk modernisme, samt enkelte verk fra Sørlandets Kunstmuseum sin samling. Søkelyset er satt på 1960- og 70-tallet. Utstillingens tittel er hentet fra et verk av Willibald Storn, som på slutten av 1960-tallet var en av initiativtakerne til den Oslobaserte kunstnergruppen GRAS. Gjennom GRAS samlet kunstnerne seg rundt en reaksjon mot krig og utnyttelse i den tredje verden, og stilte kritiske spørsmål ved maktstrukturer i samfunnet. De kritiserte kapitalismens fremvekst, som de mente ledet til et sløvende forbrukersamfunn og medførte natur- og miljøødeleggelser.
Andre slike kunstnergrupper var Gruppe 66 i Bergen, Fellesverkstedet Myren Grafikk i Kristiansand og Den Røde Mor i København. Sammen jobbet de med et samlet engasjement og delte på trykkemuligheter i fellesverksteder.Trykketeknikkens reproduksjonsmuligheter passet den aktivistiske tankegangen om å få kunsten og budskapet ut til flest mulig.
Utstillingen løfter frem sentrale medlemmer fra disse kunstnergruppene, men også andre kunstnere fra samme generasjon. Overordnet kretser den rundt tre hovedtema: politiske protester, samhold, og menneskets forhold til naturen.
Ved å se på historien kan vi bli konfrontert med vår egen samtid. Mange av tematikkene som kunstnerne jobbet med for over 50-år siden oppleves like dagsaktuelle den dag i dag, og tvinger frem våre egne reaksjoner i møte med fortiden.
Utstillingen er støttet av:
Agder fylkeskommune
AKO kunststiftelse