– Dette er den perfekte lokasjonen for denne kranen. Den hører til her, og den kler siloen veldig godt, sier byantikvar i Kristiansand kommune, Jorunn Monrad.
Det er hennes avdeling som har tatt initiativet til å restaurere krana, og få den tilbake på plass der den tidligere har stått i over 50 år.
Krana rager 23 meter over bakken. Den ni meter høye portalen veier 24 tonn, kranhytta 29 tonn og bommen mellom fem og seks tonn.
Den tar plass, med andre ord.
Kommersiell direktør ved Kunstsilo, Eldbjørg Dahl, slår fast at krana var en viktig del av kornsiloens drift.
– Så det å ha kranen utenfor Kunstsilo gir oss enda bedre forutsetninger for å formidle byggets historie. Det synes vi er viktig, sier Dahl.
Overraskelser underveis
Og byggets historie begynte da Christianssands Møller trengte et nytt sted for å oppbevare kornet sitt på 1930-tallet. Mølla tok kontakt med det fremadstormende arkitektkontoret Korsmo og Aasland i Oslo, som hadde latt seg inspirere av funksjonalismen ute i Europa.
Noen år senere, i 1939, fikk duoen den prestisjetunge Houens Fonds Pris for siloens arkitektur.
Omtrent samtidig ble kranen bygget av firmaet Wisbech. Den ble deretter satt opp av okkupasjonsmakten i 1942 – syv år etter at kornsiloen var på plass på Odderøya.
Krana ble hovedsakelig brukt til å laste og losse gods til og fra skip ved kaia. Det gikk doble togskinner under portalen, og det var plass til to tog under krana.
Sjelden kompetanse
Det er KIS Sør AS (Kran- og industriservice) som har stått for restaurereringsjobben av kranen, i samarbeid med Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og Nymo-verftet i Eydehavn.
– KIS er faktisk etterkommere av produsenten av kranen, og det er jo litt morsomt. Wisbech ble grunnlagt i 1891, og overtatt av finske KONE en gang i slutten av forrige århundre. Etter hvert brøt noen tidligere ansatte i Wisbech ut fra KONE ut og etablerte KIS, forteller byantikvaren.
Prosessen med å restaurere kranen har ikke bare vært enkel.
– Dette er jo svære konstruksjoner, og det har ikke vært lett å finne en entreprenør med kompetanse på dette. Det var også veldig vanskelig for dem å forutsi akkurat hvor stor og omfattende jobben ville være. Det ble en del overraskelser underveis, og det har vært en komplisert prosess. Men vi har hatt veldig flinke folk på jobben, forteller hun.
Godt arbeid
Hun legger til at kranen ble klinket, ikke sveiset, og at det er ekstremt god kvalitet på arbeidet. Klinking beskrives av Store norske leksikon som «sammenføyning av platedeler ved hjelp av korte, sylindriske metallstykker med hode (nagler)».
– Det har vært veldig lite behov for å reparere eller erstatte noe av klinkingen, forteller Monrad, som slår fast at kraner er en viktig del av enhver havnebys historie.
Da byantikvaren tidligere i år besøkte Rotterdam, Europa største havneby, ble hun overbevist om at restaureringen av den gamle krana var det riktige valget.
– Jeg var på det maritime museet midt i Rotterdam sentrum, og der står nærmere ti gamle kraner. Det er en fantastisk utstilling av interessante konstruksjoner. Så én gammel kran må vi i hvert fall kunne ha i Kristiansand, sier hun.
Hun mener det er viktig at denne historien bevares også på havna i Kristiansand, selv om det nå er kunst i siloen – og ikke korn.
Mange muligheter
Kranen er regulert til bevaring og Monrad er ikke kjent med at det fins noen tilsvarende i Norge. Hun håper nå at kranen vil bli brukt i nær tilknytning til Kunstsilo fremover.
– Den forteller hva siloen har vært tidligere, og siloen er jo fortsatt en slags beholder, en container, så jeg synes krana er et fint bindeledd mellom gammelt og nytt. Og så håper jeg at den blir utnyttet til noen formål innen kunst, slik at den i likhet med siloen kommer til nytte med ny bruk, forteller byantikvaren.
Hun påpeker at mange kraner rundt omkring er blitt lyssatt og brukt til kafeer og lignende.
– Det er et fint lite rom i førerhuset, så man også kunne sett for seg et atelier eller noe slikt. Det er i så fall opp til museet. Kranen har en så naturlig tilknytning til Kunstsilo at det må være deres initiativ, og at de eventuelt da leier eller låner den av oss, sier hun.
Dahl forteller at dette også er Kunstsilos plan – på sikt.
– Vi har mange muligheter. Vi har sikret at det er strømgang og wifi til kranen, så vi kan ha prosjektorer og prosjektere fra kranen på bygget. Vi kan også lyse den opp hvis vi vil, forteller hun.
Foreløpig er det imidlertid ikke satt av midler til et slikt prosjekt.
– Det må komme etter hvert, men det er fint å kjenne potensialet. Og kranen tar jo god plass i eksponeringen av bygget. Den blir jo verdenskjent sammen med Kunstsilo, smiler Dahl.