01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Kronikk av administrerende direktør Reidar Fuglestad, på trykk i Fædrelandsvennen 20.8.2021.
I en rapport fra Kulturrådet rapporteres det at kun 21 prosent av Norges unge befolkning (0-20 år) besøker museer på landsbasis. Det avslører at museene har en lang vei å gå for å bli den inkluderende institusjonen de skal være.
Siden min ansettelse som direktør ved Sørlandets Kunstmuseum i 2017, har mange hørt meg repetere at vår oppgave er å bringe folket til kunsten og kunsten til folket. Museer må være interessante, innbydende, og inkluderende for at folk skal ønske å besøke oss. Dette gjelder også barn og unge. Rapportens tall gir grunn til bekymring – særlig fordi de 21 prosentene inkluderer alle som besøker museer i forbindelse med skolegang.
En viktig grunn til å rette fokus mot barn og unge, er museets rolle som samfunnsaktør og dannelsesarena. Vi vet at museer er kunnskapsinstitusjoner og at kunnskap er makt. Vi som museum er med på å forme samfunnets grunnverdier. Dessuten sitter vi på en unik mulighet til å aktualisere vår felles kultur og historie, både i fortiden, men også i samtiden.
I den intense debatten om Kunstsilo som pågikk over lang tid i Kristiansand hadde jeg mange presentasjoner og gjennomganger av prosjektet med politiske partier. Det slo meg tydeligere enn noen gang at den politiske skolen virkelig trener på å håndtere og respektere uenighet og å akseptere ulike syn. Jeg møtte politiske grupper som var fullstendig imot det jeg jobbet for, men jeg følte alltid at jeg ble behandlet med respekt for mitt syn og mine argumenter. Denne formen for meningsbryting kan også museer være treningsarenaer for.
Ikke alle er komfortable med å påta seg et verv eller skrive et leserinnlegg. Dette er våre vanligste former for ytringer, men det bør også legges til rette for andre måter å ytre sine meninger på. Det kan for eksempel være å uttrykke seg kunstnerisk. Det kan også være å gi kritiske tilbakemeldinger, enten det er om kunstverk, kulturopplevelser eller underveis i debatter. Dette er handlinger som er med på å styrke demokratiet og ytringsfriheten, og som museer gir rom for.
Norske museer er en naturlig del av den infrastrukturen som tilrettelegger for demokrati og ytringsfrihet – verdier som vi stadig blir påminnet om er viktig å overføre til den kommende generasjonen. Men tar vi denne delen av vårt samfunnsoppdrag alvorlig nok? Rapportens tall viser tydelig at svaret er nei.
Gjennom bevisst tilrettelegging og pedagogisk opplegg, kan museer skape en trygg arena for at barn og unge får øvelse i å ytre seg i tillegg til å reise samfunnsdebatt. Har vi mot til å spille denne rollen?
I vår egen ransakelse av hvorfor vi ikke når ut til denne viktige aldersgruppen, gjennomførte vi et prosjekt som innebar å transportere 10.000 skoleelever fra distriktet til oss. En undersøkelse blant elevene viste at kun 15 prosent av disse hadde besøkt et museum før. Det gledelige var at nesten 70 prosent ville besøke oss igjen! Dette indikerer at mange som per i dag ikke går på museum likevel ville hatt glede av et besøk dersom tilgjengeligheten var bedre.
Tilgjengelighet er avgjørende for den samfunnsrollen museene skal spille. Dette handler både om hvordan vi fysisk tilrettelegger for besøk med utvidede åpningstider og inviterende rom – men kanskje enda viktigere, hvordan vi tilpasser kommunikasjonen og formidlingen. Å benytte seg av et språk som er vanskelig å forstå er ekskluderende. Man skal ikke føle seg dummere etter et museumsbesøk enn før man kom dit.
Vi må derfor tørre å innrømme at vi har mye å strekke oss etter. Museenes styrer og ledelse må sette tilgjengelighet på agendaen, stille krav til tverrfaglig kompetanse, aktualitet og relevans i samfunnsdebatten. Også de instanser som skal legge til rette for museene, må uttrykke tydelige forventninger og stille krav til en ønsket utvikling – med tilhørende virkemidler.
Hva slags strategi skal til for å forbedre oss betydelig på dette området? Hvilke kompetanse må museene tilknytte seg for å nå fram til barn og unge?
Kunstsilo ønsker å være en tilgjengelig arena. Vi fornyer vår satsing på barn og unge, utvider vår kompetanse om denne aldersgruppen, sikrer oss kunnskap om og kjennskap til de flater som barn og unge konsumerer kunst, kultur og opplevelser på, blant annet digitale flater. Dette skal vi få til ved å involvere brukerne i vår utvikling.
I Kunstsilo skal barn og unge få oppleve kunst på deres premisser. Når dørene åpnes vil tre etasjer være fullspekket med nye opplevelser, kunst å undre seg over, bli klokere av, og kanskje også provosert og irritert av. Det blir musikk, verksteder, lek, kreativitet og nye måter å tilnærme seg livet på.
Disse tiltakene håper jeg sikrer oss økt besøk fra denne aldersgruppen, men kanskje enda viktigere så håper jeg at barn og ungdommer i fremtiden vil føle at museer er en berikelse i deres liv.
Reidar Fuglestad
Adm. dir. Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo
