01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Når vi besøker Kunstsilo skal vi få så høy kvalitet som mulig. På utstillingene og formidlingen, på det fysiske og det digitale – på alt.
Derfor satser museet tungt på forskning og kompetansebygging.
Tre av Kunstsilos kuratorer, samt en ekstern stipendiat, forsker nå på ulike aspekter av Tangen-samlingen ved Universitetet i Agder.
– Det er veldig givende. Jeg går i dybden på en måte som gjør meg mye tryggere i det jeg driver med. Forskningen gir oss mer kunnskap, og dermed kan vi presentere et rikere innhold til museets besøkende, sier Karl Olav Segrov Mortensen.
Han forsker på Marianne Heskes «Prosjekt Gjerdeløa», mens kollega Else-Brit Kroneberg fordyper seg i fotokunst, med utgangspunkt i det fotografiske materialet i Tangen-samlingen.
– Det er veldig spennende at museet har valgt å satse så tungt på forskning, og det er fantastisk å få denne muligheten til å utvikle kompetanse rundt perioden Tangen-samlingen favner, sier hun.
Frank Falch har jobbet ved Sørlandets Kunstmuseum siden 1996, og forsker på kunsthistoriefortellinger i samlingsutstillinger, med hovedfokus på de siste årenes utvikling.
– Min oppgave er å se på hvordan kunsten formidles i museumsrommet og hvilke endringer som har skjedd på dette feltet over tid. Det er dette publikum vil møte, så det er viktig for oss å ha stor kompetanse om det. Vi ønsker å jobbe med oppdaterte metoder i Kunstsilo, sier Falch.
Den fjerde personen i gruppa er Heidi Kukkonen, som har jobbet som kunstformidler i flere år i hjemlandet Finland.
– Jeg forsker på formidling av abstrakt kunst, og særlig hvordan barn og unge opplever denne type kunst. Det er viktig for kunstfeltet, og jeg håper at museet kan bli inspirert av prosjektet, sier hun.
Kukkonen kuraterte i 2020 en nyskapende kunstutstilling for barn på Sørlandets kunstmuseum, som en del av sin avhandling. Hun mener at barn kan være mer åpne for å utforske abstrakt kunst.
– Jeg tror voksne kan lære mye fra barn når det gjelder dette, sier hun.
Kvartetten er tilknyttet forskningsgruppa Modernism(s), som er ledet av førsteamanuensis i kunsthistorie Frida Forsgren. Gruppa er unik i norsk sammenheng fordi den kombinerer erfaringer og tilnærminger fra praksisfeltet, med teoretiske perspektiver fra akademia.
Museets administrerende direktør Reidar Fuglestad sier at forskningen er avgjørende for at Kunstsilo skal ta steget opp i den øverste divisjonen.
– Forskning er en del av samfunnsoppdraget til et museum, så det er jo grunn nok i seg selv til å sette det på agendaen. Men det viktigste er at vi skal rykke opp i eliteserien i vår bransje, og da må vi ha doktorgrader. Det gir oss anerkjennelse og bedre muligheter for internasjonalt samarbeid, sier han.
Museet samarbeider med internasjonale kunstinstitusjoner både i forbindelse med konkrete utstillinger og andre prosjekter.
– Du skal ikke lenger enn til Danmark før det blir vanlig at museene nesten utelukkende ansetter kuratorer med doktorgrad. De ønsker naturligvis å jobbe med andre kuratorer på samme nivå. Gode samarbeid skjer ved at man utvikler prosjekter sammen, og da må vi ha sterk kompetanse på mange felt, sier Mortensen.
Forskning er et av fokusområdene i en større samarbeidsavtale mellom Sørlandets Kunstmuseum og UiA. Det er det også i Stortingsmeldingen om museene i Norge, som ble lagt fram i 2021.
– Kunnskap endrer seg hele tiden, og det har skjedd en enorm utvikling de årene jeg har vært ansatt på museet. Det er fantastisk å få denne muligheten, som også gir et innblikk i hva som skjer internasjonalt innenfor feltet vi jobber i. Dette gjør at vi bygger en oppdatert kompetanse som vil være viktig for Kunstsilo, sier Falch, som sammen med Kroneberg er stipendiater via Forskningsrådets ordning for ph.d. i offentlig sektor. Mortensen og Kukkonen er på sin side ansatte som stipendiater ved UiA.
Administrerende direktør Fuglestad er strålende fornøyd med samarbeidet med universitetet, og slår fast at det er viktig å ta en faglig posisjon innen nordisk modernisme, siden museet med Tangen-samlingen har verdens største samling innfor denne retningen.
– Kunnskap og kompetanse er veien til ny innsikt, aktualitet og relevans. Det vil bidra til bedre og mer interessante utstillinger for publikum. Og dette er bare begynnelsen på å bygge opp et sterkere forsknings- og fagmiljø som skal være med på å gjøre Kunstsilo til et toppmoderne museum, konstaterer han.
