01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
La oss si at du har et konkret interessefelt, og lurer på om det finnes noen verk i Kunstsilos samlinger som vil treffe deg. Kanskje er det en spesiell epoke i kunsthistorien, eller en kunstner som har fanget din interesse, eller motiv som natur eller dyreliv du ønsker å utforske. Nå når museets samlinger blir tilgjengelige digitalt får du en spennende mulighet til å se verk som kanskje sjelden blir vist. Men det kan også bli litt overveldende og vanskelig å orientere seg i. Da kan kunstig intelligens hjelpe deg å finne det du leter etter.
Forrige uke hadde Sørlandets Kunstmuseum workshop med blant andre professor i kunstig intelligens fra UiA, Morten Goodwin og teknologiselskapet Applica, som et ledd i utviklingen av en slik AI-løsning.
– Så lenge man har ekspertise og tilstrekkelig data, så er mulighetene med kunstig intelligens nærmest uendelige. Et godt AI-verktøy kan gi alle en utvidet kunstopplevelse, sier Goodwin.
– Ett bruksområde er å gi publikum økt innsikt. Mennesker er forskjellige, og hvis vi går inn på YouTube eller Netflix så får vi ulik informasjon. På et museum er det gjerne andre som har kuratert for deg. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man få litt hjelp – litt individualisering. Man kan også bruke AI til å finne mønstre i bilder som eksperter kanskje ikke visste om, eller man kan bruke det som et avansert tegneverktøy for en kunstner – og mye mer, forklarer professoren.
Når Sørlandets Kunstmuseum nå digitaliserer sin samling vil de få bilder med over 16 millioner piksler. Det gir en stor mengde data som kan brukes til å trene opp kunstig intelligens.
– Vi jobber med Applica for å finne ut hva slags funksjonaliteter som finnes, og hvordan vi kan sy sammen en løsning for at publikum skal få en best mulig inngangsport til å utforske vår samling. Jeg ser på kunstig intelligens og maskinlæring som legoklosser. Hvis det finnes en kloss som kan gjenkjenne farger, en som kan gjenkjenne ansikter og en som kan gjenkjenne mønster, så kan det settes sammen til å passe vårt formål. Med en slik programvare på våre plattformer håper vi at folk kan oppdage noe som er nytt og ukjent gjennom noe som er kjent, sier digital rådgiver ved Sørlandets kunstmuseum, Torill Haugen.
I tillegg til å gjøre kunsten mer tilgjengelig for deg som publikummer, kan også AI bli viktig for kuratorer og kunsthistorikere.
– Kunstig intelligens kan lese tusenvis av dokumenter og tolke store mengder bilder på kort tid. Derfor kan det bli et effektivt verktøy for fagpersoner til å finne nye sammenhenger og skape nye historier. Så vi er interesserte i begge disse perspektivene, forteller Haugen.
Kunstsilo har som kjent gjort en betydelig satsing på digitalisering av kunst. Tidligere i år ble det kjent at museet har anskaffet en robot som skal digitalisere 6000 kunstverk. En annen institusjon som også har lagt mye tid og midler i digitalisering av kunst er det slovakiske nasjonalgalleriet. De har blitt en samarbeidspartner for Kunstsilo gjennom AI-prosjektet, og deltok med en delegasjon på workshopen i Kristiansand.
– Dette er et samarbeid som gjør at vi kan utveksle verdifulle erfaringer med Kunstsilo, og lære av hverandre. Vi bruker ikke kunstig intelligens hos oss foreløpig, vi har laget en online-katalog av våre samlinger og vi bruker mennesker og multimedia til å skape historier. Nå bidrar vi med data i denne testfasen med AI, så vil vi se om det er noe vi også bør vurdere å bruke, forteller Michal Cudrnak, som er lederen for Digital Lab ved Slovak National Gallery i Bratislava. Han mener at både Norge og Slovakia har kommet langt innen digitalisering av kunst, og han håper at også de mindre museene etter hvert kan ta i bruk teknologien.
– Vi ønsker å engasjere det publikummet som er interessert i å bruke digital teknologi. I utgangspunktet er det naturlig å prøve å treffe yngre mennesker, for de er mest vant til det digitale og tilpasser seg fort, men vi tror det vil appellere til de fleste aldersgrupper etter hvert, sier han.
Morten Goodwin slår fast at mulighetene med kunstig intelligens er store allerede, og bare vil bli større fremover.
– Det finnes hyllevare i dag som mer eller mindre er klar til å brukes til formålene vi snakker om, men det må programmeres og lagres i en app. Og så kan man se for seg ting i et lengre perspektiv, som vil involvere forskning. I dag er det for eksempel ikke mulig å få den historiske konteksten til et verk, for det ligger som oftest ikke i dataen. Hvis et bilde består av en katt eller et hus, er det ikke så komplisert, men et verk av Picasso fra kubismen, for eksempel, vil kreve en ekspert. Kunstig intelligens vil nok kunne være effektivt i sånne tilfeller etter hvert.
