01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Da kornsiloen ble bygget i 1935 var glideforskaling noe helt nytt, og det var første gang denne metoden ble brukt i Norge. I dag er det helt vanlig, og ansett som en svært effektiv byggemetode på høye konstruksjoner.
– Glideforskaling er en type forskaling som starter i bunnen av konstruksjonen og går kontinuerlig i en periode på tre uker, til støpen er ferdig. Det gjør at all betongen henger sammen. Det går sømløst, det blir ingen skjøter. Det er en mye benyttet metode på høye konstruksjoner, som tårn og master og broer. Det er veldig gøy at vi plutselig har masse ny betong på plass. Men det ligger mye arbeid og planlegging bak. Vi har jobbet frem mot dette i flere måneder, forteller anleggsleder Simon Hartveit.
Kruse Smith har brukt hydrauliske lifter og løftet forskalingsformen to centimeter av gangen. En «glidefører» har styrt dette og avgjort når forskalingen skulle løftes videre. I snitt er det blitt løftet to meter i døgnet, og det har vært 34 arbeidere på jobb i døgnet – fordelt på to skift.
Hvilke utfordringer er det med dette arbeidet?
– Den største utfordringen ville vært kraftig vind, da ville kranen som løfter opp armeringen måttet stoppe. Temperatursvingninger kan også være utfordrende. Arbeid med betong innebærer enn del kjemi, og hvis det er veldig varmt må den tilsettes stoffer for å herdes saktere. Hvis det er mye regn vil herdingen gå saktere, fordi det blir for mye vann. Men det har ikke vært mye vind her, og det har stort sett vært gode temperaturer, så alt har gått etter planen.
I 1935 var glideforskaling helt nytt i Norge. Hva er forskjellen fra den gangen?
– Prinsippet er enkelt, og egentlig helt likt. Jeg vet ikke om de brukte hydraulikk den gangen, men det vil jeg tro. Den største forskjellen er at vi har bedre sikkerhet og andre verktøy. Det var mer manuell håndkraft den gangen. Men konstruksjonen fra 1930-tallet står seg godt, den er ikke falleferdig på noen måte. Siden vi allerede har en eksisterende konstruksjon som vi støper betong på, har vi kun en forskaling på utsiden. Det kalles ensidig forskaling, og det er ganske spesielt med en så stor ensidig glid. Da siloen ble bygd, hadde man én form utvendig og én innvendig.
Hva skjer videre med byggearbeidet nå?
– Neste skritt er å støpe betongbjelker inne i siloen. Det gjøres der hvor vi etter hvert skal kutte rørene, i 20 meters høyde. De skal armeres på en spesiell måte, med noe som heter spennkabler, som ofte brukes i broer og andre konstruksjoner som skal tåle mye. De skal forskales mellom rørene, og flettes inn. Det er en møysommelig jobb som skal gå utover sommeren og høsten. Deretter skal vi begynne å rive innvendig.
Hvordan er stemningen på byggeplassen?
– Stemningen er god, for jeg tror alle har sett frem til glideforskalingen. Det er tøft med nattskift i tre uker, men det er en viktig jobb. Og det utgjør en betydelig forskjell. Det er en milepæl i arbeidet med siloen, forteller Simon.
