Debatt: NFT-WTF? i Arendalsuka, 2022. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Debatt om digital kunst og NFT: – Åpner for et helt nytt publikum

Nyheter 16.08.2022

Er digital kunst fremtiden? Hva er mulighetene, og hva er utfordringene? Og hva vil det bety for kunstnerne? Det ble diskutert da Kunstsilo arrangerte NFT-debatt under Arendalsuka.

– Mulighetene med NFT-kunst er at det åpner for et helt nytt publikum som er klare til å oppleve den digitale revolusjonen vi står overfor. Gjennom plattformer som Discord og den digitale kommunikasjon som oppstår kan jeg komme nærmere publikum, sier Bjarne Melgaard.

Kunstneren har fått mye oppmerksomhet for sin NFT-kolleksjon «The Lightbulb Man», og var til stede da Kunstsilo arrangerte debatten «NFT-WTF?» sammen med Sparebanken Sør og Cultiva under Arendalsuka mandag. Det samme var Siri-Helen Egeland som med midler fra Sørlandets kompetansefond forsker på digitale immaterielle rettigheter – som den første i museumsbransjen. I tillegg deltok direktør for auksjonshuset Christie’s, Cornelia Svedman, i debatten.

Se opptak av debatten på YouTube

Bjarne Melgaard og Cornelia Svedman under debatten NFT-WTF? i Arendalsuka. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Når de unge

NFT-kunst er digital kunst med eierskapsbevis som benytter seg av blokkjedeteknologi, og dermed tydeliggjør på en trygg og sikker måte hvem som eier originalen og kan selge verket videre. Når man kjøper NFT-kunst kjøper man i praksis en dataenhet – metadata, hvor kunstverket er en underliggende link.

Formatet ble for alvor kjent da Christie’s solgte et NFT-verk av kunstneren Beeple for nærmere 600 millioner kroner i fjor.

– Dette kommer til å bli en stor del av kunsten fremover, men den tradisjonelle kunstverdenen faller ikke sammen av dette. Det kan gjøres digitale utstillingsprosjekter som vil nå ut til flere – spesielt yngre generasjoner. Det er først og fremst unge folk som viser interesse for min NFT-kunst, forteller Melgaard.

Mer effektiv transaksjon

Melgaard sier han først og fremst ser på de digitale plattformene som en ny kanal. Og siden han hadde tidligere erfaringer med digital og virtuell kunst. var ikke NFT-er like fremmed for ham som for mange andre.

Bjarne Melgaard under debatten NFT-WTF? i Arendalsuka. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

– Det som er viktig å forstå er at det ikke bare å lage et verk og putte det på en blokkjede. Du må bygge et narrativ rundt, og du trenger folk rundt deg som vet hva de gjør. Og du må ha et felleskap som støtter opp om NFT-ene de har kjøpt, som de kan selge igjen. Hvis en kjøper selger en NFT videre, så vil jeg som kunstner også få betalt. I stedet for å vente på et galleri, skjer transaksjonen umiddelbart. Det er noe som skiller seg fra andre kanaler, sier han.

Mange utfordringer

Mulighetene er altså store, men hva er så utfordringene med dette formatet? Foreløpig er de ganske mange, sier jurist og forsker Siri-Helen Egeland. Ikke minst handler det om et grenseskridende aspekt mot det vi kaller metaverset – altså digitale møteplasser.

Siri-Helen Egeland under debatten NFT-WTF? i Arendalsuka. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

– Det er ulike rettstradisjoner som møtes, med ulike regler og ulike tolkninger av regler. I tillegg er det noen barnesykdommer. Hvitvasking har vært en utfordring, misbruk av opphavsrett det samme. Det er ganske mye en bør jobbe med innenfor det juridiske for å få klarlagt og finne gode løsninger. De fins nok, men mange vet ikke om dem ennå. Så juristene har en jobb å gjøre for å opplyse om de reglene som er anvendelige i forbindelse med metaverset, sier Egeland.

– Noe av boblen har vært spekulasjon – det har vært et gambling-element knyttet til kjøp og salg av NFT-er, og rom for svindlere å operere i. Det har krasjet litt, og nå tenker jeg at man vil få en sunnere vekst. De store pengene er ikke lenger i omløp på samme måte, forklarer hun.

Kunstsilo-direktør Reidar Fuglestad, debattleder Eirik Norman Hansen og kunstner Bjarne Melgaard. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Mer lidenskap 

Direktør for auksjonshuset Christie’s, Cornelia Svedman, mener 90 prosent av de som kjøper tradisjonell kunst gjør det på grunn av lidenskap – mens ti prosent er spekulanter.

– Innen «kryptokunsten» har det vært motsatt – nitti prosent har vært spekulanter. For at innholdet skal bli viktigere enn bare å være enn en NFT, så må man få de med en lidenskap for kunst å bli dominerende i markedet. Og det tror jeg kommer til å skje, for nå som det er markedskrasj mister man spekulantene, og da kommer kunstnere til å jobbe mot de som er lidenskapelige samlere – de som er der med hjertet, sier hun.

Svedman tror det vil bli vanlig å samle kunst på digitale plattfomer innen relativt få år.

– Metaverset vil bli en plass hvor vi oppholder oss, opplever felleskap, og hvor vi samler på kunst. Det er kjempefjernt for mange, og for meg også. Kanskje jeg blir den siste som blir med på det, men de yngre generasjonene vil bli tiltrukket av det. Kunstnernes rolle blir å skape noe som er så fint og spennende at vi vil oppholde oss i metaverset, sier hun.

Museene får viktig rolle

Bjarne Melgaard sier at museene må henge med på NFT-fenomenet hvis de skal forbli relevante. Svedman tror museene vil få en viktig rolle fremover.

– Det er museene som tradisjonelt sett har rollen med å kuratere og kvalitetsikre kunst, og bidra til å få den ut til et større publikum. De får en kjempeviktig rolle, for i dag når NFT-kunst kun ut til et smalt krypto-publikum. Mange spør hvordan et NFT-verk ser ut, for de færreste forstår det. Terskelen for interaksjon er høy, og det er delvis på grunn av det tekniske. Prioritet nummer én er å løse tekniske og strukturelle utfordringer slik at flere kan handle, sier hun.

Kunstsilos digitale rådgiver Torill Haugen mener debatten belyste mange viktige spørsmål rundt NFT-kunst. Hun forteller at Kunstsilo deltok i debatt om det hybride museet sammen med The Met og SMK på MCN 2021 (Museum Computer Network-konferansen), der det ble diskutert hvordan museet kan utvikle et virtuelt museum og tilrettelegge for et digitalt publikum på ulike plattformer – som for eksempel Discord.

– Museene er i endring og det diskuteres hvordan man bør utvikle sin digitale tvilling og åpne opp for det virtuelle publikum. Og digital kunst er ikke noe nytt. Der har vi en satsing på å fremme nordiske kunstnere i feltet. Som forvalter av offentlige midler er det vel ingen museer som så langt har gått inn i det Svedman beskrev som et umodent marked, hvor det har vært mye spekulanter, men det er jo til slutt kunstnerne og deres produksjon og virksomhet innen digital kunst som danner grunnlaget for museenes samlinger i framtiden. Framtiden er hybrid, sier Haugen.

More from Kunstsilo

Your browser is out-of-date!

Update your browser to view this website correctly. Outdated Browser

×