01.09.2022
Etter over 20 år med inspirerende, moderne og vakre utstillinger har Sørlandets Kunstmuseum nå stengt dørene og skiftet navn til Kunstsilo. Nettsiden skmu.no legges ned, og kunstsilo.no er vårt nye nettsted. Innspurten mot Kunstsilo har begynt!
Asger Jorn var nyskapende, kontroversiell og uredd. Han var sjeldent mangfoldig, og svært produktiv. Han var en av Skandinavias aller fremste kunstnere, og anerkjent som en av de viktigste malerne i Europa på 1900-tallet.
– Den posisjonen fikk han gjennom utrettelig arbeid og en fabelaktig evne til å lage bilder som berører betrakteren, sier Ellef Prestsæter, som er kunsthistoriker og kurator for utstillingen Open Creation and Its Enemies som åpnet på IVAM – Valencias institutt for moderne kunst, 16. februar.
Utstillingen viser Jorns virke i sin fulle bredde, fra danskens debut som maler i 1933 fram til han døde i 1973. I tillegg til malerier, tegninger og grafikk gir utstillingen en omfattende presentasjon av Jorns publikasjoner, fra barnebøker via avantgardistiske kollasjer, til eksperimentelle kunsthistoriebøker. Tangen-samlingen er representert med åtte verk.
Kuratoren forteller at han vil presentere enn annen Jorn enn bare den «store maleren» vi vanligvis møter i utstillinger.
– Når en kunstner blir så berømt som Jorn, kommer det fort i veien for selve kunstopplevelsen. Jorn var en fantastisk maler, men han var også mye mer, og for meg gjør dette maleriene hans enda mer interessante, sier Prestsæter, og trekker frem at Jorn var den første som oversatte Franz Kafka til dansk. At han spilte inn musikk med Jean Dubuffet, og at han jobbet med et bokprosjekt som skulle dokumentere «10.000 års nordisk folkekunst» gjennom tretti bind.
– Alt dette er med i utstillingen, som jeg vil at skal framstå monstrøs og viltvoksende i sin sammensetning, samtidig som den er innbydende i sin henvendelse til publikum. Jorns kunst var kompleks og umiddelbar. Det burde en Jorn-utstilling også være, sier kuratoren.
Tittelen på utstillingen, Open Creation and Its Enemies, er hentet fra en artikkel Jorn skrev i 1960.
– Jeg valgte den fordi jeg er opptatt av at kreativiteten Jorn forsvarte gikk hånd i hånd med engasjement og stillingtagen. Kunsten skulle være eksperimentell og farlig. Da får du også fiender. Det er interessant at kunstsynet til Jorn møtte motstand, ikke bare hos et borgerlig kunstpublikum, men også blant hans kamerater i den venstreradikale situasjonistbevegelsen. De så, i for stor grad ifølge Jorn, på kunsten som et rent middel til å oppnå politiske mål, sier Prestsæter, som i mange år har interessert seg for Jorns kunstnerskap, både som forsker og kurator.
Den danske kunstneren og filmregissøren Per Kirkeby laget en portrettfilm om Asger Jorn, og har omtalt ham som «en maler uten klippekort». Prestsæter mener at hans evne og vilje til å skape noe nytt gjør det vanskelig å gi en generell beskrivelse av kunsten hans.
– Men det gjør det også givende å beskjeftige seg med alt han lagde. Det står alltid noe på spill, sier kuratoren, som slår fast at Jorn hadde stor tro på at kunst kunne utgjøre en forskjell for mennesker.
– Ifølge Jorns materialistiske kunstsyn er det ikke slik at du har den virkelige verden på den ene siden og bilder som forestiller noe i verden på den andre siden. Tvert imot er bilder en del av verden. Å forme bilder blir dermed dypest sett å forme verden, og nye verdensbilder henger sammen med nye bildeverdener, forklarer Prestsæter. Han forteller at Jorn under studentopprøret i Paris i 1968 laget en plakat til støtte for studentene, med teksten «Pas de puisance d’imagination sans images puisante».
– Den franske rettskrivningen var heller tvilsom, men Jorn sto utvilsomt inne for budskapet: Fantasien har ingen kraft uten mektige bilder, sier kuratoren.
Jorn var en av grunnleggerne av bevegelsene Cobra og Den situasjonistiske internasjonale, som hadde ambisjoner om grunnleggende sosiale og politiske endringer i samfunnet. I 1961 stiftet han Skandinavisk institut for sammenlignende vandalisme, som var en slags eksperimentell forskningsinstitusjon.
– Hensikten var blant annet å utgi et trettitalls praktbøker som skulle dokumentere «10.000 års nordisk folkekunst». Jorn allierte seg med nordiske arkeologer og den fremragende franske museumsfotografen Gérard Franceschi. Jorn mente at den nordiske tradisjonen representerte noe eget og at den feilaktig ble vurdert etter kriterier fra søreuropeisk kunst. Han var også opptatt av at han som utøvende kunstner hadde et helt annet blikk på historien enn arkeologer og historikere. Da hele prosjektet strandet i 1965, besto fotoarkivet til instituttet av 25.000 bilder tatt over store deler av Norden. I utstillingsprosjektet har jeg blant annet vært opptatt av at Jorn innlemmet samisk og inuittisk kultur i det nordiske. Hvorfor gjorde han det? Og under hvilke forutsetninger ble urfolkskulturene inkludert i den nordiske tradisjonen? sier Prestsæter.
Tangen-samlingen er representert med nøkkelverker i alle avdelingene i utstillingen på IVAM. Blant Prestsæters favoritter er Tolitikuja fra 1945 og Top of the World or Gay Day fra 1960.
– Jorn malte videre på kitschmalerier han kjøpte for en billig penge i Paris. Forfatter og kunstner Öyvind Fahlström oppsøkte Jorn mens han holdt på med disse bildene og rapporterte begeistret hjem til Sverige om monsterformer som var i ferd med å bryte fram, som “lössläppta ur en annan dimension i landskapens härskna törnrossömn», forteller Prestsæter.
Utstillingen består også av bestillingsverk av den danske kunstneren Anna Sofie Mathiasen og Institute for Computational Vandalism. De er blitt invitert til å lage verker som går i dialog med Jorns kunstnerskap fra et nåtidig perspektiv.
– Dette grepet faller veldig naturlig, siden Jorn selv insisterte på å nærme seg historien fra perspektivet til den utøvende kunsten, her og nå, sier Prestsæter.
Mathiasen har laget en animasjonsfilm der karakterene er hentet fra ulike deler av Jorns produksjon. Institute for Computational Vandalism, som jeg Prestsæter er en del av, jobber med eksperimentell digitalisering av fotografiene til Skandinavisk institut for sammenlignende vandalisme.
I forbindelse med utstillingen publiseres også en bok som inneholder både upubliserte Jorn-tekster og klassiske tekster i nye oversettelser.
– Blant høydepunktene er et etterord Jorn skrev til det planlagte bindet i «10.000 års nordisk folkekunst» om norske stavkirker og en helt fantastisk liten tekst fra 1946. Det året tok Jorn med familien til Nord-Sverige, nærmere bestemt til Saxnäs, eller Saadteskenjuana, som er det sørsamiske navnet på stedet. Verkene Jorn lagde der spiller en hovedrolle i utstillingen. I arkivet til Museum Jorn i Silkeborg oppdaget jeg en tekst der Jorn forteller om møtet med den lapplandske myggen, som driver ham til vanvidd. Det ender med at han maler et myggmaleri der han, inspirert av tradisjonell jaktmagi, dreper myggen med penselen, forteller Prestsæter.
Utstillingen i Valencia står mellom16. februar og 18. juni.
